Amerikas konfødererte stater
Statsdannelse i Nord-Amerika fra 1861 til 1865 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Amerikas konfødererte stater (engelsk: Confederate States of America, CSA) var en ikke-anerkjent konføderasjon av utbryterstater fra de forente amerikanske stater (USA), som eksisterte fra 1861 og fram til 1865. Konføderasjonen ble opprinnelig dannet av sju slavestater i den nedre regionen av Sørstatene i USA. Deres regionale økonomi var preget av landbruk, hovedsakelig bomullsproduksjon og hvor plantasjesystemet var avhengig av slavearbeid.[1]
Confederate States of America Amerikas konfødererte stater | |||||||||||||||||||||
Ikke anerkjent stat | |||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Flagg fra 1861 til 1863 | |||||||||||||||||||||
Motto Deo vindice (latin) «Under Gud, vår forsvarer» | |||||||||||||||||||||
Nasjonalsang Ingen offisielt God Save the South (uoffisiell) The Bonnie Blue Flag (populær) I Wish I Was in Dixie (tradisjonell) | |||||||||||||||||||||
Amerikas konfødererte stater i 1862. Lysegrønn viser krav lagt frem av konføderatene, den litt mørkere fargen er stater som brøt med de konfødererte stater og ble med i unionen igjen (Vest-Virginia). Blågrønn er indianerterritoriene som ikke skrev avtale med konføderatene. | |||||||||||||||||||||
Hovedstad | Montgomery (fram til 29. mai 1861) | ||||||||||||||||||||
Politisk struktur | Ikke anerkjent stat | ||||||||||||||||||||
President | |||||||||||||||||||||
- 1861–1865 | Jefferson Davis | ||||||||||||||||||||
Visepresident | |||||||||||||||||||||
- 1861–1865 | Alexander Stephens | ||||||||||||||||||||
Lovgivende forsamling | Kongressen | ||||||||||||||||||||
- Overhus | Senatet | ||||||||||||||||||||
- Underhus | House of Representatives («Representantenes hus») | ||||||||||||||||||||
Historisk periode | Den amerikanske borgerkrigen | ||||||||||||||||||||
- De konfødererte stater dannet | 4. februar 1861 | ||||||||||||||||||||
- Grunnlov | 11. mars 1861 | ||||||||||||||||||||
- Slaget ved Fort Sumter | 12. april 1861 | ||||||||||||||||||||
- Beleiringen av Vicksburg | 18. mai 1863 | ||||||||||||||||||||
- Militæret kollapser | 9. april 1865 | ||||||||||||||||||||
- Siste hær overgir seg | 5. mai 1865 | ||||||||||||||||||||
Areal | |||||||||||||||||||||
- 1860 | 1 995 392 km² | ||||||||||||||||||||
Innbyggere | |||||||||||||||||||||
- 1860 est. | 9 103 332 | ||||||||||||||||||||
Befolkningstetthet | 4,6 /km² | ||||||||||||||||||||
- est. | (hvorav 3 521 110 slaver) | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||
I dag en del av | USA |
Hver av delstatene hadde erklært sin utskillelse fra den amerikanske union som følge av valget i november 1860 med republikanernes kandidat Abraham Lincoln som president. Lincolns politiske plattform var å motsette seg utvidelse av slaveriet til andre delstater og territorier. En konføderasjonsregjering ble proklamert i februar 1861 før Lincoln formelt inntok presidentembetet i mars, men denne regjeringen ble erklært ulovlig av den amerikanske regjeringen. Etter at krigen brøt ut i april, erklærte ytterligere fire stater i den nordlige delen av Sørstatene at de også brøt med unionen og gikk inn i konføderasjonen. Missouri og Kentucky ble også senere akseptert som medlemmer av konføderasjonen, men ingen av disse hadde offisielt erklært at de brøt med unionen eller ble noen gang kontrollert av konføderasjonens hær.
Den amerikanske regjeringen avviste kravene om å bryte ut av unionen og betraktet konføderasjonsregjeringen som ugyldig. Den amerikanske borgerkrigen begynte den 12. april 1861 med konføderasjonens angrep på Fort Sumter, en festning i havnen av Charleston i Sør-Carolina. I 1865, etter meget hard krigføring, hovedsakelig i konføderasjonens områder, overga konføderasjonens militære styrker seg og konføderasjonen gikk i oppløsning. Ingen utenlandske stater hadde offisielt anerkjent konføderasjonen som et uavhengig land,[2][3] [4] skjønt Storbritannia og Frankrike hadde gitt den status som krigførende makt. Selv om borgerkrigen ikke fikk en formell avslutning, kom Jefferson Davis, konføderasjonens leder under borgerkrigen, til å beklage senere at den hadde «forsvunnet» i 1865.[5]