Gælisk fotball
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gælisk fotball (irsk: Peil Ghaelach; kortnavn Peil)[1] er en form for fotball, spilt hovedsakelig i Irland. Sammen med hurling er ballspillet den mest populære sporten i Irland. Det spilles mellom to lag på 15 spillere på en rektangulær gressbane. Målet med sporten er å score ved å sparke eller slå ballen inn i det andre lagets mål (3 poeng) eller mellom to stående stolper over målene og over en tverrligger 2,5 meter over bakken (1 poeng).
Spillet har historie helt tilbake til 1537, men irske former for fotball ble ikke formelt arrangert med organiserte regler av Gaelic Athletic Association (GAA) før i 1884 og med reglene bredt distribuert i 1887. GAA forsøkte å fremme tradisjonell irsk idrett, som hurling, og å avvise «utenlandske» og i særdeleshet engelsk import. De første gæliske fotballreglene, som viste innflytelsen fra kast (og la til noen av de reglene til australsk fotball fra 1866 og 1877)[2][3] representerte det sterke ønsket om å skille seg fra engelsk fotball (og rugby), eksempelvis i deres mangel på en offside-regel. Reglene ble først utarbeidet av Maurice Davin i 1884 og senere publisert i magasinet United Ireland 7. februar 1887. Det første spillet med gælisk fotball under GAA-regler ble spilt nær Callan i grevskapet Kilkenny i februar 1885.[4] og fra 1886 forbød GAA takling.[5]