Hyderabad (fyrstestat)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hyderabad var en stat på det indiske subkontinent. Den ble etablert i 1724 og eksisterte til 1948, da den ble innlemmet i India. Staten var den største av fyrstestatene i kolonitidens India, og hadde i 1947 en befolkning på over 16 millioner. Den ble styrt av en hersker med tittelen nizam. Herskeren var muslim, mens befolkningen i hovedsak var hinduer. Byen Hyderabad var landets hovedstad.
Hyderabad | |||||
Fyrstestat | |||||
| |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Kolonitidens India: Britisk India i rødt, fyrstestatene i gult. | |||||
Hovedstad | Hyderabad | ||||
Språk | Farsi (hoffspråk), urdu (offisielt), telugu, marathi og kannada (folkemål) | ||||
Religion | Hinduisme (85 %), islam (10 %) | ||||
Styreform | Monarki | ||||
Historisk periode | Mogulriket Kolonitidens India | ||||
- Grunnlagt | 1724 | ||||
- Opphørte | 1948 | ||||
Areal | |||||
- 1941 | 214 187 km² | ||||
Innbyggere | |||||
- 1941 est. | 16 338 534 | ||||
Befolkningstetthet | 76,3 /km² | ||||
Valuta | Hyderabadsk rupi | ||||
I dag en del av | Delstatene Telangana, Karnataka og Maharashtra i India |
Under nizamdynastiet frigjorde Hyderabad seg fra Mogulriket. Den ble en vasallstat under Storbritannia, en del av britenes indirekte styre av India gjennom flere hundre fyrstestater. Statsledelsen og administrasjonen var muslimskdominert. Selv om statsforvaltningen på noen områder ble modernisert, fant det ikke sted vesentlige reformer av demokratisk karakter som kunne gi den i hovedsak hinduistiske befolkningen deltagelse i det politiske system.
Ved Indias deling og selvstendighet i 1947 søkte nizam Asaf Jah VII å gjøre landet uavhengig, og en konflikt med India oppsto. I september 1948 invaderte India landet og det ble omgjort til en delstat.