National Air Races
amerikansk flykonkurranse / From Wikipedia, the free encyclopedia
National Air Races var en serie flyvninger i lukket krets og distanseflvninger som ble gjennomført mellom 1920-1949.
Fly- og motorkonstruksjonene avløste hverandre under 1920-tallet med forbedrede prestasjoner og teknologiske fremskritt. Veldig tidlig konkurrerte man om å flyge høyest, fortest, lengst og over åpne hav. Flyinteressen blant allmenheten var stort og flere aviser og selskap utlyste konkurranser hvor pilotene konkurrerte om premierer for et bestemt mål eller hastighet mellom forskjellige steder.
1920 satte avismannen Ralph Pulitzer opp Pulitzer Trophy Race for militære fly på Roosevelt Field i New York i et forsøk på å reklamere for fly og sin avis. Konkurransen ble senere flyttet til Cleveland og byttet navn til Cleveland National Air Races. Ettersom konkurransen ble rangert høyt av de konkurrerende, dro den til seg de mest kjente pionerene. Blant annet deltok Frank Hawks, James Doolittle og Wiley Post.
Konkurransene ble som regel gjennomført i løpet av ti dager i august hvert år, med opphold under andre verdenskrig. Ved lufthavnen i Cleveland ble det gjennomført forskjellige delkonkurranser, dels i form av landingskonkurranser, og selve Thompson Trophy Race hvor man konkurrerte i hastighetsflygning. De fleste år som den transkontinentale Bendixtroféet ble gjennomført startet eller landet man i Cleveland. For å tilby det store publikumet opplevelser ble det gjennomført flyoppvisninger med seilfly, luftskip og fallskjermhopping.
1929 kunne for første gang kvinnelige piloter delta i konkurransen Women's Air Derby, kalt Powder Puff Derby. Blant deltakerne var Bobbi Trout, Louise Thaden, Amelia Earhart og Pancho Barnes.
I Chicago, på løpets siste dag, den 1. september 1930 mistet kaptein Page, USMC kontrollen og havarerte med sin Curtiss Hawk Seaplane F6C-3. Han omkom av skadene senere på dagen