Vilcabamba i Peru
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vilcabamba i Peru, i dag kjent som den arkeologiske staden Espíritu Pampa, var ein siste tilfluktsstad for etterkommarar av inka Huayna Cápac og medlemer av herskarklassen frå inkariket som freista å halde fram med oppstanden mot spanjolane etter inkarikets fall. Han var senter i ein uavhengig statsdanning frå han vart skipa av Manco Cápac II i 1539 fram til han vart teken av spanjolane i 1572. Vilcabamba vart då brent, ein ny spansk by vart tufta 6,5 km unna, men vart fort ein fjern utpost i Peru og om litt var staden der Vilcabamba låg gløymt. Byen har såleis historisk relevans berre for ein kort periode då dei gjenlevande inkaene var organiserte og representerte ein militær trussel for okkupantane av inkariket samstundes som ulike fraksjonar av okkupantane i det nye visekongedømmet Peru var i ein innbyrdes krigstilstand. Men Vilcabamba vart etterkvart ei løyndomsfull legende og det var spekulasjonar i ca. 200 år om kvar han var lokalisert. På 1900-talet var han feilaktig knytt til Machu Picchu, etter at staden for ruinane av Vilcabamba hadde fått namnet Espíritu Pampa.
Då inkaene tapte byen i 1572 signaliserte det at motstanden frå inkaene definitivt var over.