Angrepet på Danmark i 1940
From Wikipedia, the free encyclopedia
Angrepet på Danmark i 1940 (Unternehmen Weserübung-Süd) var det tyske angrepet på Danmark 9. april under 2. verdenskrig. Angrepet var et ledd i angrepet på Norge i 1940 (Weserübung-Nord). Kodenavnet kan oversettes til norsk som Weser-øvelse; Weser er en elv i Tyskland.
Operasjon Weserübung-Süd | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
Det tyske angrepet på Danmark 9. april 1940. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Danmark | Tyskland | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Christian X William Wain Prior Hjalmar Rechnitzer | Leonhard Kaupisch Kurt Himer | ||||||
Styrker | |||||||
Kgl. danske hær: • Sjællandske Division • Jyllandske Division • Bornholms Værn I alt 14 500 mann Kgl. danske marine • 48 fartøy • Kystdefensionen I alt 1500 mann Total: 16 000[1] | Höheres Kommando XXXI:[2] • 170. Infanterie-Division • 198. Infanterie-Division • 11. Schützenbrigade • Panzer Abteilung ZbV 40 Luftwaffe: 250 fly fra X Fliegerkorps Total: omkring 40 000 | ||||||
Tap | |||||||
• 16 drepte • 20 såret • Resten tatt som krigsfanger eller flyktet til Sverige[1] • 1 Fokker C.VE skutt ned | • 2–3 drepte • 25–30 såret • 2 tatt til fange • 11 panserbiler ødelagt • 2 stridsvogner skadet • 1 Heinkel He 111 skutt ned[1] |
Operasjon Weserübung |
---|
Altmark-saken – Weserübung-Süd – Weserübung-Nord – Operasjon Valentine – Operasjon Fork |
Danmark var strategisk sett ikke viktig for Tyskland, med unntak av at Danmark kunne benyttes som utgangspunkt for operasjoner mot Norge og sikring av forsyningslinjene til styrkene i Norge. Opprinnelig gikk planen ut på å presse Danmark til å godta at tyske land-, sjø- og luftstridskrefter kunne benytte dansk territorium, men etter en endring i planene krevde Hitler at både Norge og Danmark skulle invaderes. Det danske forsvaret var både tallmessig og utstyrsmessig underlegent det tyske, og de danske styrkene utkjempet en kort motstandkamp. Etter to timer kapitulerte den danske regjeringen av frykt for at tyskerne skulle bombe København slik de hadde gjort i Warszawa under felttoget i Polen i september 1939. Enkelte avdelinger fortsatte å kjempe etter at kapitulasjonen var et faktum, men etter ytterligere to timer ble alle kamphandlingene innstilt.