Dipol
From Wikipedia, the free encyclopedia
En dipol (gresk δίς (dis) = to, πόλος (pólos) = akse) i fysikken kan være elektrisk bestående av to nærliggende, motsatt elektriske ladninger eller magnetisk bestående av en elektrisk strøm som går i en liten, lukket sløyfe.
Enhver dipol kan tilordnes en positiv og en negativ «pol» eller «ladning». Den beskrives matematisk som en vektoriell størrelse som kalles dipolmomentet med retning fra den negative til den positive polen. For en magnetisk dipol kalles den positive polen for en «nordpol» N, mens den negative polen kalles for «sydpol» S.
Mange molekyl som er sammensatt av forskjellige atomer, har ofte elektriske dipolmoment. Hvert elektron som går i en lukket bane i et atom, skaper en magnetisk dipol. I tillegg har elektronet selv et slikt magnetisk moment på samme måte som de fleste atomkjerner. Dette skyldes deres spinn som er en kvantemekanisk effekt.
Jordens magnetfelt kan med god nøyaktighet forklares ved eksistensen av en magnetisk dipol i Jordens midte forårsaket av elektriske strømmer i dens indre. Denne dipolen har sin nordpol i nærheten av Sydpolen, mens dens magnetiske sydpol ligger litt vest for Nordpolen.
Elektriske og magnetiske dipoler kan defineres ved en multipolutvikling. Har man en lokalisert fordeling av elektrisk ladning, vil det elektriske potensialet i et punkt med avstand r, kunne skrives som en rekkeutvikling i potenser av 1/r. Første ledd kalles en elektrisk monopol og avtar som 1/r med avstanden. Denne er proporsjonal med den totale ladningen og gir opphav til et Coulomb-potensial. Neste ledd avtar som 1/r 2 og skyldes det elektriske dipolmomentet til ladningsfordelingen.
For en lokalisert fordeling av elektriske strømmer vil derimot det første monopolleddet i en tilsvarende rekkeutvikling bli null. I vanlig, elektromagnetisk teori kan ikke magnetiske monopoler opptre. Derimot vil det neste leddet i rekkeutviklingen bidra, og dette kalles for det magnetiske dipolmomentet for strømfordelingen. Etter dipolleddene kommer bidrag fra kvadrupoler hvis effekt avtar enda raskere med avstanden.
Elektriske og magnetiske dipoler med moment som varierer med tiden, vil sende ut elektromagnetisk stråling med en bestemt fordeling i rommet. Dette benyttes ved bruk av dipolantenner.