Eurovision Song Contest 1984
29. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Eurovision Song Contest 1984 var den 29. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Luxembourg etter landets seier året før med Corinne Hermès og «Si la vie est cadeau». Den luxembourgske kringkasteren RTL Télévision produserte sendingen, og finalen ble avholdt lørdag 5. mai 1984 i Théâtre Municipal i Luxembourg by. Dette var fjerde gang Luxembourg arrangerte finalen, og andre gang konkurransen ble arrangert i Grand Théâtre. Programleder var Désirée Nosbusch.
Eurovision Song Contest 1984 | |
---|---|
Datoer | |
Finale: | 5. mai 1984 |
Vertskap | |
Sted: | Théâtre Municipal, Luxembourg by, Luxembourg |
Programleder: | Désirée Nosbusch |
Sjefdirigent: | Pierre Cao |
Regi: | René Steichen |
Produsent: | Ray Van Cant |
Konkurransesjef: | Frank Naef |
Kringkaster: | RTL Télévision (RTL) |
Deltakelse | |
Deltakere: | 19 |
Vinner: | Sverige «Diggi-loo diggi-ley» Herreys |
Tilbake: | Irland |
Trakk seg: | Hellas Israel |
Kart over deltakere
Deltakere Deltatt før, men ikke dette året | |
Eurovision Song Contest | |
◄ 1983 1985 ► |
Finalen samlet 19 deltakerland, ett land færre enn året i forveien. Irland kom tilbake etter ett års fravær, mens Hellas og Israel valgte å stå over av ulike årsaker. Island hadde konkrete planer om å debutere i konkurransen dette året, men besluttet å stå over av økonomiske årsaker. Landets debut kom først i Bergen to år senere.
Sverige vant sin andre seier med brødrene Herreys og sangen «Diggi-loo diggi-ley». Irland endte like bak med Johnny Logans «Terminal 3» med Linda Martin. Spania kom på tredjeplass, Danmark ble nummer fire, mens forhåndsfavorittene Belgia og Italia delte femteplassen. Dollie de Luxe, bestående av Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov, representerte Norge med «Lenge leve livet». Det norske bidraget fikk 29 poeng og ble nummer 17 av 19.