Hugo Chávez
venezuelansk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hugo Rafael Chávez Frías (født 28. juli 1954 i Sabaneta i delstaten Barinas, død 5. mars 2013[15][16][17] i Caracas) var en venezuelansk sosialistisk politiker, som var landets president fra 1999 til 2013. Han var leder for det demokratisk sosialistiske partiet Movimiento Quinta República (MVR, «Bevegelsen for den femte republikk») fra grunnleggelsen i 1997 til 2007, da partiet gikk sammen med flere andre partier som støttet Chavez' «bolivariske revolusjon» for å grunnlegge det nye partiet Partido Socialista Unido de Venezuela (PSUV, «Venezuelas forente sosialistiske parti»), som han ledet frem til 2012. Chávez var kjent for sin harde kritikk av amerikansk utenrikspolitikk, og kom med flere uttalelser mot president George W. Bush.
Hugo Chávez | |||
---|---|---|---|
Født | Hugo Rafael Chávez Frías 28. juli 1954[1][2][3][4] Sabaneta (Venezuela) | ||
Død | 5. mars 2013[1][2][5][3] (58 år) Hospital Militar de Caracas (San Juan)[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
Utdannet ved | Military Academy of the Bolivarian Army | ||
Ektefelle | Nancy Colmenares (1977–1995) Marisabel Rodríguez de Chávez (1997–2004) | ||
Far | Hugo de los Reyes Chávez | ||
Mor | Elena Frías de Chávez | ||
Søsken | Adán Chávez Argenis Chávez Aníbal Chávez | ||
Barn | María Gabriela Chávez | ||
Parti | Revolutionary Bolivarian Movement-200 (1982–1997) Fifth Republic Movement (1997–2007) Partido Socialista Unido de Venezuela (2007–2013) | ||
Nasjonalitet | Venezuela | ||
Gravlagt | Historical museum in Caracas | ||
Utmerkelser | 20 oppføringer
Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris
Francisco Morazán-ordenen (2014)[7] Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2001)[8] Frigjørerens orden Francisco de Mirandas orden Order of the Star of Carabobo José Marti-ordenen (1999)[9] Carlos Manuel de Céspedes' orden (2004)[10] Ordensbånd av Republikken Serbias orden (2013)[11] Ummayad-ordenen Uatsamonga-ordenen Ordenen for vennskap mellom folkene (2008) Blue Planet Award (2008) Æresdoktor ved Universitetet for internasjonal handel og økonomi (2001)[12] Augusto César Sandino-ordenen (2007) Republikken Uruguays medalje (2006)[13] Sydkorsordenen Frigjøreren San Martins orden Republikken Serbias orden Abkasias orden for heder og ære | ||
Nettsted | www | ||
Venezuelas president | |||
2. februar 1999–3. mars 2013 | |||
Forgjenger | Rafael Caldera | ||
Etterfølger | Nicolás Maduro (interim)[14] | ||
Signatur | |||
Født inn i en arbeiderklassefamilie i byen Sabaneta, Barinas, ble Chávez yrkesmilitær, og etter å ha blitt misfornøyd med Venezuelas politiske system basert på Punto Fijo-pakten, grunnla han den hemmelige Movimiento Bolivariano Revolucionario 200 (MBR-200) i 1982. Chávez ledet MBR-200 i et mislykket kuppforsøk mot president Carlos Andrés Pérez i 1992. Etter å ha sonet to år i fengsel grunnla han sitt parti Movimiento Quinta República, og ble valgt som president i 1998. Han ble også gjenvalgt i 2000 og 2006, med over 60% av stemmene. Etter å ha vunnet sitt fjerde presidentvalg i oktober 2012, skulle han egentlig ha gått inn i sin fjerde periode 10. januar 2013, men det venezuelanske parlamentet utsatte innsettelsen for å gi Chávez tid til å komme seg etter å ha fått medisinsk hjelp på Cuba. Etter å ha lidd et tilbakefall til en kreftsykdom han opprinnelig ble diagnosisert med i 2011, døde Chávez 5. mars 2013, 58 år gammel.[15][16][17] Dødsfallet ble feiret av hans motstandere,[18] mens tilhengere sørget.[19] Fungerende president Nicolás Maduro opplyste at liket til Chávez skal balsameres «som Lenin».[20] Senere ble denne planen forlatt fordi liket hadde ligget så lenge at en balsamering ville blitt svært vanskelig å få til.[21][22]
I tråd med «chavismo» – hans egen politiske ideologi basert på prinsippene om bolivarisme og «sosialisme av det 21. århundre» – fokuserte Chavez på sosiale reformer i landet som del av sitt sosiale prosjekt kjent som den bolvarianske revolusjonen, finansiert av landets store oljeinntekter. Han fikk innført en ny grunnlov i 1999, opprettet kommunale råd som organer for direkte demokrati, nasjonaliserte flere storindustrier, lanserte flere programmer kalt «bolivarianske misjoner» for å bekjempe sykdom, analfabetisme, feilernæring, fattigdom og andre sosiale problemer. Under Chávez' styre opplevde Venezuela den nest kraftigste fattigdomsreduksjonen i regionen, fra 49,4% til 25,6% fra 1999 til 2013.[23][24] Ifølge FN var også Venezuela det landet i verden som hadde tredje størst fremskritt innen menneskelig utvikling fra 2006 til 2011.[25] Samtidig økte derimot vold og kriminalitet sterkt i Venezuela under Chavez' styre, og drapsraten ble nesten firedoblet.[26] Etter at Chávez kom til makten ble Venezuela et stort senter for produksjon og eksport av illegale rusmidler.[27]
Chávez ble også ofte kritisert for å være autoritær. 15. februar 2009 vant Chávez med 54 mot 46 prosent av stemmene i en folkeavstemning om en grunnlovsendring som åpner for at Chávez kan gjenvelges i minst ti år til, som vil sette ham i stand til å regjere uten støtte fra nasjonalforsamlingen[28], en mulighet som ikke eksisterte da Chávez kom til makten som president, og som opprinnelig ble nedstemt både av nasjonalforsamlingen og i en folkeavstemning da Chávez foreslo grunnlovsendringen i 2007.[29] Ifølge HRW stod han for et autoritært styre som stod for maktkonsentrasjon og brudd på menneskerettighetene.[30] Chavez kom med også med flere uttalelser om jøder og har blitt anklaget for å ha vært skyldig i trakassering av jødiske institusjoner i landet.[31][32]
Chávez' regjering har også blitt beskyldt for å støtte den colombianske geriljaen FARC.[33][34][35]