Kjernevåpenets historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Denne artikkelen om kjernevåpenets historie gir en kronologisk oversikt over utviklingen av kjernefysiske våpen. Kjernefysiske våpen er enheter som besitter enorme destruktive potensialer avledet av fisjons- eller fusjonsreaksjoner. Fra og med det vitenskapelige gjennombruddet på 1930-tallet som gjorde utviklingen mulig, fortsettelsen gjennom det kjernefysiske våpenkappløpet og kjernefysisk testing under den kalde krigen, problemene med levering og mulig bruk for terrorister ut i det tidlige 21. århundre.
Kjernefysiske våpen |
---|
Fat Man, en av de første atombombene i verden. |
Historie |
Land med kjernevåpen |
USA • Russland |
De første fisjonvåpene, også kjent som atombomber, ble utviklet i fellesskap av USA, Storbritannia og Canada under andre verdenskrig i det som ble kalt Manhattanprosjektet. I august 1945 ble to bomber sluppet over Japan, og endte Stillehavskrigen. Et internasjonalt team ble sendt for å jobbe på prosjektet. Sovjetunionen startet utviklingen kort tid etterpå, med sitt eget atombombeprosjekt. Ikke lenge etter det, hadde begge landene utviklet et enda kraftigere fusjonsvåpen kalt hydrogen-bomber.
Under den kalde krigen, anskaffet Sovjetunionen og USA hvert sitt atomvåpenarsenal som telte flere tusen våpen. Mange av disse var plassert på raketter som kunne treffe mål hvor som helst i verden. Foreløpig er det minst ni land med funksjonelle kjernefysiske våpen. En betydelig mengde internasjonale forhandlinger har fokusert på trusselen om kjernefysisk krigføring og spredning av kjernefysiske våpen til nye land eller grupper.
Det har vært (minst fire) store falske alarmer, den siste i 1995, som resulterte i aktiveringen av enten USAs eller Russlands tidlig varslingssystem for kjernefysiske angrep.[1]