Nibelungenlied
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nibelungenlied (Vølsungesagnet eller Nibelungensangen) er et tysk helteepos fra middelalderen. Diktet har vært formidlet i muntlig form inntil det ble nedskrevet på middelhøytysk på 1200-tallet. Tittelen stammer fra den avsluttende linjen: Hie hât daz mære ein ende: daz ist der Nibelunge liet (= «Her har fortellingen en ende: det er kvadet om Nibelungerne»). Eposets fortelling er langt eldre enn da det ble nedskrevet og stammer antagelig tilbake til før folkevandringenes tid. Språket i håndskriftene kan dateres til ridderlitteraturens blomstringstid rundt 1170–1230. Teksten synes å være nedtegnet i området mellom Passau og Wien. Eposets forfatter, enten det var én eller flere, nevnes ikke i teksten og er således ukjent.
Nibelungenlied er basert på førkristne germanske heltemotiv som vitner om historiske hendelser som burgundernes nederlag mot et forbund av romerske og hunerske styrker i slaget ved Worms i år 436. Norrøne parallelle fortellinger av legendene er blitt bevart i Volsungesaga, Den eldre Edda og Den yngre Edda, tåtten Norna-Gests þáttr og Didrikssagaen. Sentral i handlingen er dragedreperen Siegfried (i Norden kjent som Sigurd Fåvnesbane) ved burgundernes hoff, hvordan han ble drept og om hevnen til hans hustrus Kriemhild (norrønt Gudrun).
Selv om Nibelungenlied på 1800-tallet fikk status som et tysk nasjonalepos ble dets rykte hardt skadet etter at det ble grovt misbrukt av nazistene som hyllet hva de oppfattet som germanske dyder som skulle gjenopprettes under nasjonalsosialismen. Dette førte til at teksten i tiden etter den andre verdenskrigen til en viss grad ble tabubelagt.
En av de mange tolkninger av eposet er Richard Wagners operasyklus Nibelungenringen (tysk Der Ring des Nibelungen). Wagner hadde en dramatisering av Friedrich de la Motte Fouqué som forbilde for sitt arbeid. Han støttet seg også på frie tolkninger av germansk og norrøn mytologi.