Sør-Koreas historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sør-Koreas historie begynner formelt sett ved proklameringen av Republikken Korea 15. august 1948, selv om Syngman Rhee hadde erklært republikken i Seoul allerede 13. august.
- USAMGIK (1945–1948)
- Første republikk (1948–1960)
- Andre republikk (1960–1963)
- Militærjunta (1961–1963)
- Tredje republikk (1963–1972)
- Fjerde republikk (1972–1981)
- Femte republikk (1981–1987)
- Sjette republikk (1987–nåv.)
- For Koreas historie før delingen av Korea, se Koreas historie
I etterkant av den japanske okkupasjonen, som fikk sin avslutning samtidig med avslutningen av den andre verdenskrig 15. august 1945, ble Korea delt ved den 38. breddegrad. USA besatte delen sør for denne, Sovjetunionen den nordlige delen. Imidlertid ble en ikke enige om den videre implementeringen av tidligere inngåtte avtaler i FN-regi. Høsten 1948 ble derfor de to koreanske statene proklamert, begge hevdet å representere hele den koreanske nasjonen.
Delingen av Korea ble sementert som en følge av Koreakrigen, i det som i dag er Sør-Korea og Nord-Korea.
Siden delingen har Sør-Korea opplevd en rivende utvikling innenfor utdanning, økonomi og kultur. Siden 1960-tallet har landet tatt steget opp fra å være en av Asias fattigste nasjoner, til å bli en av verdens rikeste. Sør-Korea inngår i samlebetegnelsen De fire tigrene, sammen med Singapore, Taiwan og Hongkong.[1][2]