Sjøkabel for kommunikasjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
En sjøkabel er en kabel som er forlagt i sjøen. De første sjøkabler ble lagt for telegrafforbindelser. Senere er det lagt sjøkabler for elektronisk kommunikasjon, fortrinnsvis med optiske fibre som overføringsmedium, og for elektrisk energioverføring.
Sjøkabelen legges ut av spesialskip som kan ha hele kabellengden kveilet opp ombord slik at en ikke får skjøter i sjøen. Kablene graves gjerne ned minst en meter i sjøbunnen for at den skal ligge stille og være beskyttet ved ankring.
En utlagt sjøkabel er lite tilgjengelig og reparasjonstiden er lang, gjerne flere måneder opp til ett år. Kablene må derfor utformes slik at de tåler de mekaniske og korrosjonsmessige forholdene på sjøbunnen over lang tid uten vedlikehold. Likestrømskabler må også angis på sjøkart da de med sitt sterke magnetfelt kan forstyrre magetiske skipskompass.
Mens kommunikajonskabler kan strekke seg over store avstander som kryssing av Atlanterhavet, er en vekselstrømskabel begrenset til ca. 70 km. Avstanden kan økes noe ut over dette, men det vil da trenges omfattende kompensasjonsutstyr i endene og eventuelt underveis. Dersom energien overføres som likestrøm kan distansen økes, men omformerutstyret i begge ender er kostbart.[trenger referanse]