Tenorsaksofon
From Wikipedia, the free encyclopedia
En tenorsaksofon (også tenorsax) er et middels stort musikkinstrument i saksofonfamilien som ble oppfunnet av Adolphe Sax i 1840-årene. Saksofonen er stemt i Bb, og er dermed et transponerende instrument.
Den klinger én oktav mørkere enn sopransaksofonen, men har en mer jazz-aktig[klargjør] klang.