Cella
From Wikipedia, the free encyclopedia
Cella (latin: «lite kammer»), eller naos (gresk: «tempel»), er det innerste rommet i et mesopotamisk, gresk og romersk tempel i særlig klassisk arkitektur som rommet gudebilde.[1] Det er vanligst å bruke cella om det romerske tempelet og naos om det greske.
Dets inngjerding innenfor murene har fremmet utvidete betydninger, som en eremitts eller en munks celle, siden 1600-tallet, av en biologisk celle i planter eller dyr, og i moderne tid også grunnorganisasjon i et kommunistisk parti eller politisk aktivistgruppe.[2]