Den allierte okkupasjonen av Tyskland
etter andre verdenskrig / From Wikipedia, the free encyclopedia
Etter at de allierte hadde nedkjempet Nazi-Tyskland under andre verdenskrig ble landet delt inn i fire okkupasjonssoner. Storbritannia, USA, Frankrike og Sovjetunionen hadde kontroll over hver sin okkupasjonssone. Oppdelingen av landet ble ratifisert under Potsdamkonferansen (17. juli til 2. august 1945). Høsten 1944 hadde USA, Storbritannia og Sovjetunionen (uten Frankrike) blitt enige om oppdelingen av okkupasjonssonene ved London-protokollen. De tyske områdene øst for Oder-Neisse-linjen ble annektert av Polen, mens Østpreussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen der Polen annekterte den sørlige delen og Sovjetunionen den nordlige. Disse territoriale endringene bidro til at Polen ble forflyttet vestover. I løpet av de siste ukene av andre verdenskrig hadde amerikanske styrker klart å avansere forbi den avtalte grensen for de fremtidige okkupasjonssonene. Amerikanerne hadde kontroll over områdene de hadde inntatt som var tildelt den sovjetisk sonen i 2 måneder før de trakk seg ut i juli 1945.[1] Berlin skulle etter planen administreres i fellesskap av de fire okkupasjonsmaktene og ble inndelt i fire sektorer som hver av okkupasjonsmaktene hadde ansvar for.
Deutsches Reich Det tyske riket | ||||
Militær okkupasjon under USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen | ||||
| ||||
---|---|---|---|---|
Hovedstad | Berlin (de jure) Frankfurt am Main (amerikansk sone) Bad Oeynhausen (britisk sone) Baden-Baden (fransk sone) Øst-Berlin (sovjetisk sone) | |||
Styreform | Militær okkupasjon | |||
Guvernør | Bernard Law Montgomery (britisk sone) | |||
Jean de Lattre de Tassigny (fransk sone) | ||||
Dwight D. Eisenhower (amerikansk sone) | ||||
Georgij Zjukov (sovjetisk sone) | ||||
Historisk periode | Den kalde krig | |||
- Den tyske kapitulasjon | 8. mai 1945 1945 | |||
- Det allierte kontrollrådet | 5. juli 1945 | |||
- Vest-Tyskland | 23. mai 1949 | |||
- Øst-Tyskland | 7. oktober 1949 | |||
- Opphørte | 1949 | |||
I dag en del av | Tyskland |
Den allierte militære okkupasjonen ble formelt avsluttet med opprettelsen av de to tyske statene i 1949. Grunnloven for forbundsrepublikken (Vest-Tyskland) ble erklært 23. mai 1949 og DDR ble erklært 7. oktober 1949.[2] I Vest-Tyskland ble i 1949 den militære ledelsen erstattet av en sivil høykommissær med sete i Bonn.
Okkupasjonsmaktene hadde etter 1949 fortsatt kontroll over sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk og utenrikshandel, gjennom okkupasjonsstatuttet.[3] Okkupasjonsstatuttet ble opphevet ved inngåelsen av Parisavtalene av 1954. Okkupasjonen var endelig over 5. mai 1955 da «generalavtalen» (engelsk: General Treaty, tysk: Deutschlandvertrag eller Vertrag über die Beziehungen zwischen der Bundesrepublik Deutschland und den Drei Mächten) trådte i kraft. Unntaket var Berlin der den allierte okkupasjon ble avsluttet i 1990 med To-pluss-fire-avtalen.
Okkupasjonsorganisasjonen besto til 1954. Det ble bygget opp en egen vesttysk grensevaktstyrke tidlig på 1950-tallet, under ledelse av Theodor Blank (Blank-kontoret). Grensevaktene besto til dels av offiserer og befal med erfaring fra andre verdenskrig. Et eget vesttysk forsvar, Bundeswehr, ble opprettet 12. november 1955 med personell blant annet fra grensevaktestyrken.[4] Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da som i avtalene fra 1945.[2]
Saarland hadde fra 1947 vært en republikk i union med Frankrike, og sluttet seg i 1957 til Forbundsrepublikken. I 1955 overtok DDR fra Sovjetunionen kontrollen med sivil trafikk over DDRs grenser og sonegrensen i og rundt Berlin samt langs forbindelsesveiene mellom Vest-Tyskland og Vest-Berlin. Kontroll med militær trafikk til og fra Vest-Berlin skulle utføres av sovjetiske styrker.[5]