Den ortodokse kirke
kristent kirkesamfunn / From Wikipedia, the free encyclopedia
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden[1][2] med omtrent 220 millioner døpte medlemmer.[3][4][5] Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Å kalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika.
Den ortodokse kirke | |||
---|---|---|---|
Hovedgren | Ortodoks | ||
Grunnlagt | En gren fra før det store skisma i 1054, (evt på den økumeniske patriark i Konstantinopel som den første blant likemenn i bispekollegiet.Kirken har en flat struktur og er oppdelt i patriarkater eller delkirker. Det er Den ekumeniske patriark som tildeler kirker tilslutningsdokumentet Thomos. | ||
Antall medlemmer | 220 000 000 (ukjent) | ||
Livssyn | Ortodoks | ||
Geografi | Hele verden | ||
Sakramenter | Vanligvis tenkt som Syv mysterier. Disse er dåp og nattverd som de aller viktigste. I tillegg kommer skriftemål, konfirmasjon (kalles myronsalvingens sakraent og forrettes umiddelbart etter dåpen eller ved konvertering), ektevigsel, ordinasjoner til biskop, prest og diaokon og sykesalving men antall sakramenter er ikke klart definert. |
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Treenigheten |
Bibelen |
Gudshus |
Presteskap |
Hovedretninger |
Kristen ikonografi |
Andre emner |
Kristendommen i Norge |
Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder.[5] Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene.[6][7][8]
Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen.[9] Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke.[10][11]
Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autoritativ økumeniske konsiler og tradisjoner.
Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325). Den anerkjenner den økumeniske patriark i Konstantinopel som den første blant likemenn i bispekollegiet. Den er historisk knyttet til patriarkatene i Konstantinopel, Alexandria, Antiokia og Jerusalem. Disse var, i tillegg til Roma, de opprinnelige patriarkatene. Det er tilkommet fem ortodokse patriarkater og selvstyrte kirker(se lister nedenfor).
De største av de ortodokse kirkene er tallmessig den russisk-ortodokse kirke etterfulgt av den rumensk-ortodokse kirke. Alle ortodokse kirker kan spore sitt opphav tilbake til ett av de fem oldkirkelige patriarkater, det vil si de fire som er nevnt ovenfor og Roma.
Betegnelsen «ortodokse kirker» brukes også om de kirkesamfunn som brøt med resten av kirken allerede etter konsilet i Kalkedon i 451. Disse kalles Orientalske ortodokse kirker og tilhører ikke ovennevnte kommunion. Man skiller derfor mellom de orientalske ortodokse kirker (eller pre-kalkedonske kirker) og de østlige ortodokse kirker.