Erich Mielke
sjef for Stasi i Øst-Tyskland / From Wikipedia, the free encyclopedia
Erich Fritz Emil Mielke (født 28. desember 1907 i Berlin, død 21. mai 2000 i Berlin[6]) var en tysk kommunistisk politiker. Han var sjef for det politiske politiet Stasi i DDR fra 1957 til 1989.
Erich Mielke | |||
---|---|---|---|
Født | Erich Fritz Emil Mielke 28. des. 1907[1][2][3][4] Berlin | ||
Død | 21. mai 2000[1][2][3][4] (92 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Offiser, politiker, minister | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Köllnisches Gymnasium | ||
Parti | Kommunistische Partei Deutschlands Sozialistische Einheitspartei Deutschlands | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Sovjetunionen Øst-Tyskland Tyskland | ||
Gravlagt | Zentralfriedhof Friedrichsfelde | ||
Medlem av | Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland | ||
Utmerkelser | 21 oppføringer
Helt av Sovjetunionen (1987)
Leninordenen (1973) Oktoberrevolusjonsordenen (1975) Røde fane-ordenen (1958) 1. klasse av Fedrelandskrigens orden Medalje «for fremragende innsats til vern om Sovjetunionens statsgrenser» Medaljen for styrking av det væpnede brorskap Helt av DDR (1975) Held der Arbeit (1964) Karl Marx-ordenen (1957) Scharnhorst-ordenen Banner der Arbeit (1960) Kampforden „Für Verdienste um Volk und Vaterland“ (1954) Artur Becker-medaljen Vennskapsordenen (1982)[5] Ho Chi Minh-ordenen Jubilee Medal "50 Years of the Mongolian People's Revolution" Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Republikken Polens fortjenstorden (1982) Patriotic Order of Merit (honor clasp) (1954) Fedrelandets fortjenstorden (1954) | ||
Mielke var opprinnelig aktiv i Kommunistische Partei Deutschlands i Weimarrepublikken og ble senere en av de mektigste skikkelsene innenfor Sozialistische Einheitspartei Deutschlands i DDR. Der bygget han opp det som ble Stasi og hadde fra 1957 til 1989 tittelen minister for statssikkerhet. Han hadde også en rekke andre verv og titler, blant annet general i Nationale Volksarmee.
I 1989 ble han arrestert for maktmisbruk. Etter Tysklands gjenforening ble han i 1993 dømt til seks års ubetinget fengsel for overlagt drap på politimennene Paul Anlauf og Franz Lenck i 1931, kjent som drapene på Bülowplatz. Han ble prøveløslatt fra fengselet i 1995 i en alder av 88 år etter soning av drøyt to tredeler av straffen,[6] og var da Tysklands eldste fange. På grunn av hans høye alder og svekkede mentale tilstand ble den prosessen som pågikk mot ham for hans handlinger som Stasi-sjef innstilt i 1998. De siste årene bodde han under navnet Erich Müller på et pleiehjem i Berlin og var dement. Han ble begravet i umerket grav.
Erich Loest beskriver Mielke sammen med Honecker som hovedansvarlige for å ha drevet DDR mot avgrunnen. Loest beskriver Mielke som en hjerteløs kyniker.[7]