Kvestor
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker)[1][2] var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Vanlige uttrykk under Romerriket | |
Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
Principatet | Dominatet |
Vestromerriket | Østromerriket |
Magistrat | |
---|---|
Konsul | Pretor |
Kvestor | Promagistrat |
Aedil | Tribun |
Censor | Guvernør |
Ekstraordinære magistrater | |
Diktator | Magister equitum |
Triumvirat | Decemviri |
Vanlige titler og betegnelser | |
Pontifex Maximus | Legatus |
Dux | Officium |
Prefekt | Vicarius |
Vigintisexviri | Liktor |
Magister militum | Imperator |
Princeps senatus | Keiser |
Augustus | Caesar |
Tetrarki | Ridder |
Politiske institusjoner | |
Senatet | Cursus honorum |
Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
Romerretten | Romersk borger |
Imperium | Concilium Plebis |
Embetet stammer trolig fra tiden da Roma ble styrt av konger. Etter ca. 420 f.Kr. ble det årlig valgt fire kvestorer, og etter 267 f.Kr. ble det valgt ti. Posisjonen hadde flere funksjoner avhengig av perioden. I det romerske kongedømme ble quaestores parricidii (kvestor med juridisk makt) utnevnt av kongen for å etterforske og håndtere mordere. I den romerske republikk var kvestorer valgte myndighetspersoner som administrerte statens finanser og gjennomførte revisjoner. Det var den lavest rangerte posisjon i cursus honorum (den normale sekvens for politiske embeter). I det romerske keiserriket var posisjonen innledningsvis erstattet av praefectus (prefekt), men gjenoppsto senere i keiserriket som quaestor intra Palatium, en posisjon utnevnt av keiseren for å lede det keiserlig råd og svare på klager.[3]
Noen kvestorer jobbet i Roma, mens andre jobbet i provinsene under guvernørene eller under generalene i hæren. Etter Sullas tid var det 20 kvestorer hvert år, og de gikk over i senatet når tjenesten var omme.