William de la Pole, 1. hertug av Suffolk
From Wikipedia, the free encyclopedia
William de la Pole (født 16. oktober 1396 i Cotton i Suffolk, død 2. mai 1450) var første hertug og fjerde jarl av Suffolk. Han var en av de fremste engelske kommandantene i hundreårskrigen. Han var Lord High Admiral, riksadmiral av England, fra 1447 og til 1450. Hans tilnavn var «Jackanapes». I tillegg til hans tittel som jarl av Suffolk, ble han i tillegg gitt titlene som marki av Suffolk (1444), jarl av Pembroke (1447) og hertug av Suffolk (1448). Han var den engelske forhandleren av ekteskapsalliansen mellom Margaret av Anjou og Henrik VI av England, men fikk rett eller galt skylden for tapene av engelske territorier i Frankrike, dårlig regnskapshåndtering, samfunnsmessig uro og generelt alle vanskeligheter under styret til kong Henrik VI. Han ble arrestert med den hensikt å bli henrettet, men kongen lot ham kun bli forvist. På sjøreisen til Calais, ble skipet bordet av en rasende folkemengde som hengte ham.[4]
William de la Pole, 1. hertug av Suffolk | |||
---|---|---|---|
Født | 16. okt. 1396 Suffolk | ||
Død | 2. mai 1450 (53 år) Den engelske kanal | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Ektefelle | Alice de la Pole (1430–)[1][2] | ||
Far | Michael av la Pole, 2. greve av Suffolk | ||
Mor | Katherine av Stafford | ||
Søsken | Michael de la Pole, 3. jarl av Suffolk Katherine de la Pole | ||
Barn | John av la Pole, 2. hertug av Suffolk[1] Jeanne de la Pole Anne de La Pole[3] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
Våpenskjold | |||
Han har en framtredende del i William Shakespeares drama Kong Henrik IV – Del I, II (1596-98).