Friedrich Wilhelm Heinrich Alexander von Humboldt (14. september1769–6. mai1859) var ein prøyssiskgeograf, naturforskar, oppdagingsreisande, og talsmann for romantisk filosofi med stor innverknad. Han var den yngre broren av den prøyssiske minister, filosof, og lingvistikar Wilhelm von Humboldt (1767 til 1835).[1][2][3] Det kvantitative arbeidet med botaniskgeografi la grunnlaget for feltet biogeografi. Humboldt argumenterte for langsiktige systematiske geofysiske målingar som la grunnlaget for moderne geomagnetiske og meteorologiske observasjonar.[4][5]
I perioden 1799 til 1804 reiste Humboldt mykje i Latin-Amerika, utforska og skildra landa der for første gong frå eit moderne vitskapleg synspunkt. Reiseskildringane hans vart skrivne og publiserte i eit enormt omfang over 21 år. Humboldt var ein av dei første til å foreslå at landa som grensar mot Atlanterhavet var ein gong var føydd saman, spesielt Sør-Amerika og Afrika. Humboldt fann fram termen kosmos frå gamalgresk og brukte det på fleirbindavhandlinga si, Kosmos, der han prøvde å sameina ulike greiner av vitskapleg kunnskap og kultur. Dette viktige arbeidet peika òg mot ei heilskapleg oppfatning av universet som éi eining i samspel.[6]