Adelaide Hall
amerikansk sanger og musiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Adelaide Hall (født 20. oktober 1901 i Brooklyn, død 7. november 1993 i London) var en amerikansk-engelsk jazzvokalist, kjent fra et titall musikaler, verdenshits og over 70 plateinnspillinger, i 1991 rangert som den musiker med lengst opptakshistorie.
Adelaide Hall | |||
---|---|---|---|
Født | 20. okt. 1901[1][2][3] Brooklyn | ||
Død | 7. nov. 1993[1][4][5][2] (92 år) London | ||
Beskjeftigelse | Sanger, jazzmusiker, teaterskuespiller | ||
Utdannet ved | Pratt Institute | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Cemetery of the Evergreens | ||
Periode | Harlemrenessansen | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz | ||
Instrument | Vokal | ||
Stemmetype | Sopran | ||
Aktive år | 1921– | ||
Plateselskap | Columbia Records, Decca Records | ||
IMDb | IMDb | ||
Hun debuterte i musikalen «Shuffle along» (1921), underholdt på Cotton Club, utviklet sin signaturmelodi i en ordløs (scat-forløper) tolking av Creole love call (fra en turne med Duke Ellington i 1927) og fikk hit'en I can't give you anything but love, baby fra Broadway-musikalen «Blackbirds» (1928). Hun flyttet til England (1938) initielt for Edgar Wallaces «The sun never sets». Der ble Hall den høyest betalte artist (måling utført 1941) og den første fargede med langtids kontrakt for BBC. Hun var sentral i Francis Ford Coppolas film Cotton Club (1984).