Adonis
From Wikipedia, the free encyclopedia
Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter. Hans religiøse aspekt tilhørte kvinnene: den døende Adonis var fullstendig utviklet i den litterære sirkelen av unge kvinner rundt poeten Sapfo på øya Lesbos i tiden rundt 600 f.Kr., hvilket er bevitnet i et fragment av Sapfos bevarte poesi.[1]
Adonis | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Ἄδωνις | ||
Foreldre | Myrrha (mor) og Kinyras (far) | ||
Make | Afrodite | ||
Barn | Beroe og Golgos | ||
Aspekt | Ungdom, skjønnhet | ||
Symboler | Fargen rød, som i blomsten anemone og elven Adonis | ||
Tekster | Ovids Metamorfoser | ||
I andre mytologier | Dumuzi (sumerisk mytologi) |
- Adonis er også pseudonym for den syriske poeten og essayisten Ali Ahmad Said Asbar
Ynglingen Adonis hadde flere roller, og det har vært mye forskning i århundrenes løp angående hans mening og hensikt i de greske religiøse trosforestillinger i antikken. Han var en årlig plantegud, alltid ung, en liv-død-gjenfødelse-guddom hvis vesen var knyttet til kalenderen, særlig dyrket av kvinner. Hans navn er i moderne tid benyttet som betegnelse på kjekke unge menn som han har blitt arketypen for. Han er blitt jevnlig beskrevet som den dødelige skjønnhetsguden.