Blackface
From Wikipedia, the free encyclopedia
«Blackface» («svartfjes») er en amerikansk betegnelse på det å male ansiktet svart eller brunt for å karikere eller etterligne personer med mørk hudfarge. Praksisen stammer fra amerikansk populærkultur på 1800- og 1900-tallet. Ordet brukes særlig om teatersminke på hvite skuespillere der hele ansiktet blir svertet bortsett fra huden rundt leppene som dermed virker overdrevent store. Artister sminket i blackface har ofte også vært utkledt med svart parykk, hvite hansker og fillete eller glorete finklær i latterliggjørende roller som «neger» fra Sørstatene.
Blackface var vanlig i minstrelshows, musikalske varietéforestillinger, i det rasedelte USA fra rundt 1840 og hundre år framover. Også enkelte svarte artister opptrådte med ansiktsmaling. Skikken spredte seg til flere land,[2] blant annet til Storbritannia der tradisjonen holdt seg lenger enn i opphavslandet.[3]
Blackface-utkledning er også benyttet i spillefilmer som En nasjons fødsel (1915, som samtidig hyllet Ku Klux Klan),[4] Jazz-sangeren (1927),[5] Mammy (1930), Swing time (1936), Swanee River (1939), Babes on Broadway (1941), Holiday Inn (1942), Al Jolson (1946), Bamboozled (2000) og Dear White People (2014).
De siste årene har sminken og rollefiguren blitt oppfattet som et rasistisk symbol på hvites historiske undertrykkelse og latterliggjøring av folk med mørk hud. I dag er derfor blackface-maske ansett som upassende og uakseptabelt i vestlig underholdningskultur, også når det gjelder satire.[6][7][8]