Den sjette masseutryddelse
pågående utryddelse av arter / From Wikipedia, the free encyclopedia
Den sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av artsutryddelse, under holocenepoken (for 11 700 år år siden). Utryddelsen er i hovedsak forårsaket av menneskelig aktivitet og fører til at arter av planter og dyr dør ut i stort omfang. Omfattende forringelse av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, er de viktigste årsakene. De fleste av utryddelsene får pågå udokumentert, fordi mange arter ikke er oppdaget og vitenskapelig beskrevet. Artsreduksjon som følge av menneskelig aktivitet er anslått å være 100 til 1 000 ganger høyere enn den ville ha vært ved naturlig avgang.
Forskning har vist at det i løpet av jordens historie har vært fem masseutryddelser, definert som hendelser der minst tre av fire arter forsvinner i løpet av kort tid. Den sjette masseutryddelse startet med de store landdyrene, kjent som megafauna, allerede ved slutten av siste istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange døde derfor ut på grunn av jakt, kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika. I tillegg til mennesker kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen (2 588 000–11 700 år siden). Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, mens megafaunaen på det afrikanske kontinentet i stor grad var upåvirket helt til for noen få hundre år siden.
Økologisk omtales menneskeheten i noen sammenhenger som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter (oftest velvoksne dyr), noe som har global virkning på næringsveven. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nær knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre. Store arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske, forsuring av havet, og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet. På grunn av disse omfattende påvirkningene av natur og miljø blir begrepet antropocen (menneskets tidsalder) benyttet.
Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services fra 2019, som er utgitt av FNs naturpanel, angir at omtrent én million arter av planter og dyr går mot utryddelse innen 2050 som følge av menneskelig påvirkning.