Dmitrij Sjostakovitsj
russisk komponist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Dmitrij Dmitrijevitsj Sjostakovitsj (russisk: Дмитрий Дмитриевич Шостакович) (født 12. septemberjul./ 25. september 1906greg. i St. Petersburg i Russland, død 9. august 1975 i Moskva) var en russisk komponist i sovjettiden, en av 1900-tallets fremste symfonikere og kammermusikere, og var skiftevis høyt verdsatt og hardt kritisert i sitt hjemland.
Dmitrij Sjostakovitsj | |||
---|---|---|---|
Født | 12. sep. 1906[1][2][3][4] St. Petersburg (Guvernementet Sankt Petersburg, Det russiske keiserdømmet)[5][6][7] | ||
Død | 9. aug. 1975[8][1][2][3] (68 år) Moskva (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)[9][6][7] | ||
Beskjeftigelse | Klassisk komponist, pianist, politiker, universitetslærer, librettist, musikkpedagog, komponist, regissør, manusforfatter | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doctor of Sciences in History of art | ||
Utdannet ved | Konservatoriet i St. Petersburg (1919–1925) | ||
Ektefelle | Nina Varzar (1932–1935) Nina Varzar (ukjent–) | ||
Far | Dmitry Shostakovich | ||
Barn | Maksim Sjostakovitsj Galina Dmitrijevna Sjostakovitsj | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1960–) | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Sovjetunionens komponistforening
Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1965–) Akademie der Künste der DDR (1956–) American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Schönen Künste (1968–) Sovjets fredskomité (1949–) Kungliga Musikaliska Akademien (1954–) Accademia Nazionale di Santa Cecilia (1956–) | ||
Utmerkelser | 39 oppføringer
Stalinprisen (1941)
Sovjetunionens statspris (1968) Leninordenen (1946) Oktoberrevolusjonsordenen (1971) Folkets kunstner i Sovjetunionen (1954) Stern der Völkerfreundschaft (1972) Stor ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester (1967) Léonie Sonnings musikkpris (1973) Leninprisen (1958) (for: Symphony No. 11) Arbeidets røde fanes orden (1940) Ordenen folkenes vennskap (1972) Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1966) Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk (1947) Verdensfredsrådets pris (1954) Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1942) Leninordenen (1956) Leninordenen (1966) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1966) Stalinprisen (1942) (for: Symfoni nr. 7 (Sjostakovitsj)) Stalinprisen (1946) Stalinprisen (1950) (for: Padenije Berlina) Stalinprisen (1952) Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikkens Glinka-statspris (1974) Sjevtsjenkos nasjonalpris (1976) Wihuri Sibelius-prisen (1958) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1974) Folkets kunstner i den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk (1972) Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medaljen for forsvaret av Leningrad Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Arbeidets veteran Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum Helt av det sosialistiske arbeidet Ordre des Arts et des Lettres Ærestegnet for fortjenester People's Artist of the Republic of Bashkortostan State Stalin Prize, 1st degree State Stalin Prize, 2nd degree | ||
Sjangre/ former | Symfoni, kammermusikk, opera | ||
Instrument | Piano | ||
IMDB | IMDb | ||
Signatur | |||
Blant hans verker nevnes spesielt den 7. symfonien, som skildrer beleiringen av Leningrad, samt den 5. og 10. symfonien.
Sjostakovitsj skrev også 15 strykekvartetter, to pianokonserter, to cellokonserter og to fiolinkonserter, samt filmmusikk, blant annet til Panserkrysseren Potemkin og Berlins fall med flere. Flere verk med sosialistisk-realistisk budskap vitner om hvordan han forsøkte å tilpasse seg de politiske kravene og forsøkte å uttrykke seg mindre moderne og mer nyklassisk.
Musikken anvender ofte en instrumentering av vid skala og et lydbilde som skiller seg fra tidligere klassisk orkestermusikk.
Likesom Bach brukte tonene B-A-C-H som sin musikalske signatur, hadde Sjostakovitsj sekvensen D-Ess-C-H,som han anvendte i et antall verker.
Sjostakovitsj var elleve år gammel da Lenin kom til makten og kommunismen vedvarte så lenge Sjostakovitsj levde. Sjostakovitsj hadde for det meste en karriere som kommuniststatens offisielle komponist i konkurranse med blant annet Khrennikov og Kabalevskij. Det har senere vist seg at Sjostakovitsj trolig var en stille dissident, både lojal mot sosialismen og kritisk til livsvilkårene i Sovjetunionen, og at han var en av dem som lærte seg å overleve i et undertrykkende politisk system.