Edward Hawke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Edward Hawke (født 21. februar 1705 i London, død 17. oktober 1781 i Sunbury-on-Thames) var en britisk offiser i Royal Navy.
Edward Hawke | |||
---|---|---|---|
Født | 21. feb. 1705[1] London | ||
Død | 17. okt. 1781[2][3] (76 år) Sunbury-on-Thames | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Catherine Brooke (1737–)[4][5] | ||
Far | Edward Hawke[4][6] | ||
Mor | Elizabeth Bladen[4][6] | ||
Barn | Martin Hawke, 2nd Baron Hawke[4][6] Edward Hawke[4] Hon. Chaloner Hawke[4] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia[7] | ||
Gravlagt | St. Nicolas' Church, North Stoneham | ||
Utmerkelser | Order of the Bath | ||
Våpenart | Royal Navy | ||
Militær grad | Admiral of the Fleet | ||
Deltok i | Den østerrikske arvefølgekrig | ||
Han gikk inn i marinen i 1720, men var aldri ute for kamphandlinger før slaget ved Toulon i 1744. Under Den østerrikske arvefølgekrigen ble han forfremmet til kontreadmiral i 1747 og samme året kapret han seks skip fra en fransk skvadron i Biscayabukta under det andre slaget ved Kapp Finisterre. I Syvårskrigen erstattet Hawke admiral John Byng som kommandant i Middelhavet i 1756.
Han blokkerte Rochefort i 1757 og i 1757 ledet han en blokade på Brest i seks måneder. Da flåten til Hawke ble drevet bort av en storm, benyttet den franske flåten muligheten og seilte fra havnen under Hubert de Brienne de Conflans. 20. november 1759 fulgte han de franske krigsskip og under et uvær vant han slaget ved Quiberonbukta, som sammen med seieren til Edward Boscawen ved Lagos fjernet franskmennene som en invasjonstrussel.
Han pensjonerte seg og fikk æresgraden viseadmiral i Storbritannia i november 1765. Han ble adlet i desember 1766 og ble baron i 1776.