Eurovision Song Contest 1980
25. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Eurovision Song Contest 1980 var den 25. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Som vinner av 1979-konkurransen, skulle Israel ha arrangert finalen, men den israelske kringkasteren sa fra seg oppgaven av økonomiske grunner. I stedet tok Nederland på seg arrangørjobben og la finalen til Nederlands Congresgebouw i Haag lørdag 19. april 1980. Programleder var Marlous Fluitsma.
Eurovision Song Contest 1980 | |
---|---|
Datoer | |
Finale: | 19. april 1980 |
Vertskap | |
Sted: | Nederlands Congresgebouw, Haag, Nederland |
Programleder: | Marlous Fluitsma Hans van Willigenburg (reporter) |
Sjefdirigent: | Rogier van Otterloo |
Regi: | Theo Ordeman |
Produsent: | Fred Oster |
Konkurransesjef: | Frank Naef |
Kringkaster: | Nederlandse Omroep Stichting (NOS) |
Deltakelse | |
Deltakere: | 19 |
Vinner: | Irland «What’s Another Year» Johnny Logan |
Debuterte: | Marokko |
Tilbake: | Tyrkia |
Trakk seg: | Israel Monaco |
Kart over deltakere
Deltakere Deltatt før, men ikke dette året | |
Eurovision Song Contest | |
◄ 1979 1981 ► |
Totalt stilte 19 land til start, det samme antallet som året før. Monaco og Israel trakk seg, mens Tyrkia var tilbake etter fraværet året før. I Israels fravær besluttet Marokko å delta, for første og hittil siste gang.
Vinneren ble Irland med «What’s Another Year», sunget av Johnny Logan. Dette var Irlands andre seier i konkurransen, og «What’s Another Year» fikk stor kommersiell suksess over hele Europa. Vinnersangen toppet singellistene i elleve land – inkludert Norge, der sangen lå på topp åtte uker på rad.[1] Tyskland endte på andreplass, landets beste plassering til da. Storbritannia ble nummer tre, Sveits nummer fire og vertslandet Nederland endte på femteplass. Norge var representert av Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta som sang «Sámiid ædnan». Det norske bidraget ble nummer 16 av 19, men låten har siden blitt en del av den nasjonale hukommelsen i Norge.[2][3]