Fort Ticonderoga
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fort Ticonderoga, tidligere kalt for Fort Carillon, er en stor stjernefestning bygget på 1700-tallet av franskmennene ved en innsnevring nær sørenden av Champlainsjøen i det som i dag er den nordlige enden av den amerikanske delstaten New York. Den ble konstruert av den kanadiskfødte franske militæringeniøren marki de Lotbinière mellom oktober 1755 og 1757 under den franske og indianske krig, også referert til som sjuårskrigen. Festningen var av strategisk betydning under 1700-tallets koloniale konflikter mellom Storbritannia og Frankrike, og spilte på nytt en betydningsfull rille under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Fort Ticonderoga | |||
---|---|---|---|
Land | USA | ||
Sted | Ticonderoga | ||
Historiske fakta | |||
Arkitekt | Michel Chartier de Lotbinière | ||
Etablert | 1754 | ||
Kart | |||
Fort Ticonderoga 43°50′30″N 73°23′15″V | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Stedet kontrollerte et elveløp langs munningen av elven La Chute rundt 5,6 km mellom Champlainsjøen og Lake George. Det lå strategisk for å kontrollere handelsrutene mellom britiskkontrollerte elvedalen til Hudsonelven og franskkontrollerte elvedalen til St. Lawrence-elven. Terrenget forsterket betydningen av stedet. Begge innsjøene var lange og smale, orientert nord-sør, som mange av fjellryggene til Appalachene som strakte seg så langt sør som til Georgia, noe som skapte en nær uframkommelig fjellterreng i øst og vest for den store Appalachenedalen som stedet kommanderte. Den ligger rundt 24 km sør for festningen Fort Saint Frédéric, og ble bygget for å forhindre angrep på Canada og forsinke framgangen til fienden lenge nok til at forsterkningen kunne ankomme.[1]
Under slaget ved Carillon i 1758 klarte rundt 4 000 franske forsvarere å slå tilbake en tilsynelatende overveldende angrep fra en britisk hær på rundt 16 000 soldater. I 1759 kom britene tilbake og fordrev en symbolsk fransk garnison fra festningen. Under den amerikanske uavhengighetskrigen havnet festningen på nytt i kamp i mai 1775 da Green Mountain Boys og andre militsgrupperinger under kommando av Ethan Allen og Benedict Arnold erobret det fra britene i et overraskende angrep. Kanonene som ble erobret ble transportert til Boston hvor de ble benyttet for å tvinge britene til oppgi byen i mars 1776. Amerikanerne holdt festningen fram til juni 1777 da britiske styrker under general John Burgoyne ved å beleire det fra høyere mark, og således tvang den kontinentale armé til trekke seg fra festningen og dets omliggende forsvarsanlegg. Det eneste direkte angrepet mot festningen skjedde i september 1777 da John Brown ledet rundt 500 amerikanere i mislykket forsøk på å erobre festningen fra rundt 100 britiske forsvarere.
Britene oppga festningen etter det mislykkede Saratogafelttoget, og det opphørte å ha militær verdi etter 1781. Det forfalt i ruiner, noe som fikk folk til ta hva som kunne brukes; stein, metaller og treverk. Det ble et stopp på turistruten i området på 1800-tallet. Dets private eiere har restaurert festningen tidlig på 1900-tallet. En stiftelse driver nå festningen som en turistattraksjon, museum og forskningssenter.