Gapestokk
ydmykende strafferedskap / From Wikipedia, the free encyclopedia
Gapestokk er et middelaldersk strafferedskap kjent fra 1100-tallet, avskaffet i Danmark i 1832, men ikke ved lov; i Norge avskaffet ved lov 17. mai 1848.[1] Gapestokken var plassert på torg eller foran kirker for å stille ut den dømte til allmenn spott og spe. Gapestokken kunne bestå av en stokk med hull til hode og hender der den skyldige ble låst fast, og ble særlig brukt for å straffe mindre forseelser som banning, blasfemi, usømmelig oppførsel og gateuorden. Slik skam- eller æresstraff ble også kalt «halsjern» og «at staa paa Pælen».[2]
Gapestokk ble i Danmark-Norge særlig brukt på 1700-tallet som straff for mindre lovbrudd. Ifølge Christian 5s Norske Lov av 1687 kunne folk settes i gapestokk for å ha bannet på tross av advarsler, forstyrret gudstjenester, forårsaket gateuorden eller for manglende innbetaling av idømte småbøter som leiermålsbot. Også kakstrykning forekom etter Christian 5s Norske Lov. Det innebar pisking av person fastbundet til en «kak» eller straffepæl. Straffen kunne også kombineres med brennemerking.
Ordet kom til norsk fra det danske gabestok, av verbet at gabe (= å glo, glane).[3] Innretningen kan også kalles gapstock på svensk, men er uvanlig.