Grammofonplate
From Wikipedia, the free encyclopedia
En grammofonplate, tidligere bare kalt plate eller skive, er et analogt medium for gjengivelse av lyd på en grammofon (platespiller). I dag kalles en slik plate gjerne vinylplate (eller bare vinyl) for å unngå forveksling med en CD-plate.
En grammofonplate består som oftest av en sirkelrund skive der et eller flere lydopptak er gjengitt som en inngraverte rille (dobbel og trippel gravering finnes, men er ikke vanlig), det vil si som ett sammenhengende, spiralformet spor med ujevnheter som følger endringene i lydstyrken og -kvaliteten. Grammofonplater har som oftest lydspor på begge platesidene.
Grammofonplater blir avspilt på en grammofon (platespiller). Der legges plata på en platetallerken og roteres i jevn hastighet mens en spiss grammofonstift på en arm fanger opp mønsteret i platesporet og gjengir vibrasjonene som lyd. Grammofonspillerne var opprinnelige mekaniske og hadde fjærmotor og lyddåse. Disse måtte trekkes opp før bruk, og hadde ofte små variasjoner i hastighet ut fra om de var nyopptrykket eller de snart måtte trekkes opp igjen. Senere fikk spillerne elektrisk motor med jevn hastighet og lydforsterkning ved hjelp av pickup, forsterker og høyttaler.[1]
De første grammofonplatene ble laget av skjellakk (og ble gjerne omtalt som stenkaker eller 78-plater da de oftest ble avspilt på 78 rpm), men ble siden støpt i plast, ofte svart vinyl (polyvinylklorid eller polystyren). Alle platene var den gang i mono, det vil si at man har bare en lydkanal, høyttaler. Stereoplater kom første gang i 1957. Stereo (Stereofoni) gjengir lyden i to atskilte lydkanaler ved at hver sideflate i rillene er forskjellige, stereo er det vanlige i dag. I 1971 begynte man å lage plater med kvadrafonisk lyd (Kvadrafoni) som gjengir lyden i fire atskilte lydkanaler. På samme måte som stereoplater krever platespillere og forsterkere som er bygget for stereo krever kvadrofoniplater spesielle platespillere og forsterkere som er bygget for kvadrofoni. Kvadrafonisk utstyr til innspilling og avspilling var kostbart og det ble aldri noen stor suksess.
Fargen på vinylen i platene har vanligvis vært sort, men finnes også i andre farger. Det finnes også vinylplater med bilder trykket rett på vinylen, såkalt picture disc.
Grammofonplater gir en rik lydgjengivelse og har lang holdbarhet, men er sårbare for slitasje og skader.
CD-plater kom første gang i 1980, og har siden begynnelsen av 1990-tallet praktisk talt erstattet vinylplater helt. Andre digitale lydformater, som mp3, har kommet til fra 1990-tallet. I de senere årene har CD salget stupt, mens salg av vinylplater har gått opp, samt blitt et vanligere syn i musikkforretninger både på nett og i spesialbutikker. I dag er lydfiler det ledende mediumet for musikk, enten som nedlastbare filer eller som strømming.
Vinylsalget fra ca. 2007 til 2019 hadde en sterk vekst. Sammen med en økende omsetningen av vinyl, har gjenoppdagelsen av vinyl også fått en ny giv for platebutikkene. En del av musikken som blir gitt ut i dag kommer også som vinylplater, eller så er det mange reutgivelser av eldre materiale og også bruktsalget har hatt en stor økning.[2][3]
I 2024 meldte Washington Post at salg av vinylplater gikk forbi salget av CDer. Blant andre Taylor Swift, Beyoncé og Kacey Musgraves har gitt ut musikk på vinyl med nye farger og kunst på omslaget.[4]
Det er innen visse sjangre vinylen er populær og gjenopplivingen av vinyl er blitt sett på som en del av gjenoppdagelse av retro-stilen. Vinyl er nok populær blant musikklyttere i den vestlige verden fordi det gir et mer upolert (analog) lydbilde, og også fordi det på omslagene til vinylplatene er mer informasjon og fotoer.
Tall fra 2019 viser at musikk på fysisk enheter fikk et omsetningsfall på 5,3%, og står for 21,6% av total omsetning. Vinylsalget øket med 5,3% mens CD-ene fortsatte å falle (Global Music Report 2020).[5]
Etter at flere kjente aktører hadde sluttet å produsere platespillere har nå flere startet opp igjen og nye merker har kommet til.