Hiphopdans
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hiphopdans refererer til dansestiler som blir danset til hiphopmusikk, eller som har utviklet seg som en del av hiphopkulturen. Dette inkluderer et bredt spekter av stilarter, blant annet breakdance, locking og popping som ble utviklet på 1970-tallet av afrikansk-amerikanere og latinamerikanere. Hva som skiller hiphopdans fra andre danseformer er at danserne freestyler (improviserer) ofte og at hiphopdanserne engasjerer seg i «dansebattles». Uformelle freestyle-sessions og battles er som oftest gjort i en cipher, «en sirkulær danseplass som danner seg naturlig når dansingen begynner».[1] Disse tre elementene – freestyling, battles og ciphers er nøkkelkomponenter i hiphopdans.
Hiphopdans | |||
---|---|---|---|
Hovedstiler | |||
Breakdance: (ingen spesifikk) | Toprocks, Downrocks, Freezes, Powermoves | ||
Locking: (Don Campbell) | Robotdans (forløper) | ||
Popping: (Sam Solomon) | Waving, Liquid, Strobing, Animation, Tutting, Gliding, Vibrating, Ticking, Twist o Flex, Snaking | ||
Avledede stiler | Krumping, Tecktonik, Jerkin', Streetjazz, Newstyle, Turfing, Memphis Jookin', Lyrisk hiphop, Flexing | ||
Kulturelle opphav | Afroamerikanere, Latinamerikanere, The Bronx, New York, Brooklyn, Fresno, Compton, California, USA, Hiphopkultur, Uprocking, Funkmusikk, Hiphopmusikk, Turntablism |
Mer enn 30 år gammel ble hiphopdansen veldig kjent etter de første profesjonelle breakdance, locking og popping dansegruppene som ble dannet på 1970-tallet. De mest innflytelsesrike gruppene er Rock Steady Crew, The Lockers og Electric Boogaloos som er ansvarlige for spredningen av breakdance, locking og popping. Parallelt med utviklingen av hiphopmusikk, utviklet hiphopdansingen seg fra breaking og funk styles til andre forskjellige danseformer; bevegelser som «running man» og «cabbage patch» traff mainstream og ble kjente dansediller. Danseindustrien spesielt svarte med en studiobasert versjon av hiphop, noen ganger kalt «new style», og «jazz funk». Disse stilene ble utviklet av teknisk utdannede dansere som ønsket å lage koreografi for hiphopmusikk fra hiphopdansene de så ble fremført på gaten. På grunn av denne utviklingen, blir hiphopdans nå praktisert på både dansestudioer og på uteområder.
Internasjonalt har hiphopdans hatt en sterk innflytelse i Frankrike og Sør-Korea. Frankrike er fødestedet til tecktonik, en house-dansestil fra Paris som minner om popping og breakdance. Frankrike er også hjemstedet til Juste Debout, en internasjonal hiphopdans-konkurranse. Sør-Korea er hjemstedet til den internasjonale breakdance-konkurransen R-16 som er sponset av regjeringen og blir kringkastet hvert år direkte på koreansk fjernsyn. Landet produserer så mange b-boys at den sørkoreanske regjeringen har utpekt Gamblerz og Rivers-breakdance-dansegruppene til offisielle ambassadører av koreansk kultur.[2]
For noen kan hiphopdans bare være en form for underholdning eller en hobby. For andre har det blitt en livsstil: en måte å være aktiv i fysisk form eller konkurrerende dans og å leve av å danse profesjonelt.