Kalif
lederen for et kalifat / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død. Abu Bakr, Muhammeds svigerfar, tok tittelen kalif da han tok lederskapet av ummah (arabisk: folket), eller det muslimske samfunnet i år 632..[1] Kalifen regjerte over alle muslimer og ble sett på som det høyeste embete innen det islamske samfunnet.
Kalifatet kombinerte fire funksjoner. De ulike regjeringsrollene, som vanligvis er distinkte funksjoner i dag, var:
- Åndelig leder – den som veileder muslimer
- Religiøs leder – den som setter i kraft sharia
- Politisk leder – administrerer relasjoner mellom stater og administrerer regjeringen
- Militær leder – den som gir ordrer og utfører militære oppgaver
Kalifenes gjerning var derfor både politisk og religiøs. Dessuten så man på kalifen som en etterfølger av viktige troende i fortiden, som Noah og Abraham. Kalifen kunne oppfattes som en islamsk pave. I den katolske kirke kombineres de tre første (åndelig, religiøs og politisk funksjon) i pavens gjerning i dag, men også Pavestolen var en gang en militærmakt.