Khariter
From Wikipedia, the free encyclopedia
Khariter (gresk: Χάριτες. khárites, entall Χάρις, kháris; «ynde», «nåde») er en betegnelse for tre eller flere mindre gudinner i gresk mytologi som representerte sjarm, skjønnhet, natur, menneskelig kreativitet og fruktbarhet. Den vanlige listen, fra den yngste til den eldste er Aglaia («Prakt»), Evfrosyne («Munter»), og Talia («Glede»). I romersk mytologi var de kjent som gratier eller egentlig gratiæ, derav engelske graces. I en del varianter var Kharis en av gratiæ og var ikke entallsformen av flertallsnavnet.
Khariter | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Χάρις | ||
Foreldre | Zevs og Eurynome; eller andre | ||
Søsken | Aglaia, Evfrosyne, og Talia | ||
Aspekt | Skjønnhet, kreativitet, fruktbarhet | ||
Tekster | Pausanias | ||
I andre mytologier | Charities, Gratiæ (romersk mytologi) |
Kharitene var vanligvis betraktet som døtre av Zevs og Eurynome, skjønt det ble også sagt at de var døtre av Dionysos og Afrodite, eller av Helios og najaden Aigle. Andre mulige navn på deres mor sammen med Zevs var Eurydome, Eurymedousa, og Euanthe.[1] Homer forteller at de var del av følget til Afrodite. Kharitene ble også assosiert med den greske underverden og med de eleusinske mysterier.
Elven Kifisos i nærheten av Delfi var hellige for dem.