Kidnapping
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bortføring eller kidnapping (fra engelsk kidnapper, sammensatt av kid, «barn», og nap, «gripe, ta»)[1] er en straffbar handling der en frihetsberøver mennesker, eventuelt for å få løsepenger eller krav oppfylt, eller for å skape terror.[2]
Opprinnelig ble betegnelsen kidnapping brukt om bortføring av barn særlig til arbeid på plantasjer i USA.[3][4] Begrepet ble utviklet av engelsk rettsvesen på slutten av 1600-tallet og omhandlet tvungen rekruttering av arbeidskraft til koloniene i Amerika og kidnapping omfattet da bare bortføring til andre land. Krav om bortføring til annet land ble senere sløyfet i amerikansk og engelsk rett. I amerikansk strafferett varierer det mellom delstatene i hvilken grad flytting av offeret er nødvendig for at det skal regnes som kidnapping.[5] I England på 1600 forekom betegnelsen kidnapping om sovende barn som ble stjålet for å tvinge rike foreldre til å betale løsepenger.[6]