Kim Il-sung
nordkoreansk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kim Il-sung (1912–1994) var Nord-Koreas leder fra han utropte den totalitære ettpartistaten i 1948 og til sin død i 1994. Han satt lengst av de kommunistiske statslederne under den kalde krigen. Offisielt hadde han titlene som statsminister og president i Nord-Korea samt formann og generalsekretær i Koreas arbeiderparti.
Kim Il-sung | |||
---|---|---|---|
Født | 김성주 15. apr. 1912[1][2][3][4] Mangyongdae | ||
Død | 8. juli 1994[1][2][4][3] (82 år) Pyongyang | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | Jilin Yuwen High School[5] Mangyongdae Revolutionary School | ||
Ektefelle | Kim Jong-suk (1941–1949) Kim Song-ae | ||
Far | Kim Hyŏng-jik | ||
Mor | Kang Pan-sŏk | ||
Søsken | Kim Yong-ju Kim Chol-ju | ||
Barn | 6 oppføringer
| ||
Parti | Koreas arbeiderparti (1945–) Kinas kommunistparti (1932–) | ||
Nasjonalitet | Nord-Korea Japansk Korea Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Kumsusan minnepalass | ||
Utmerkelser | 29 oppføringer
Helt av Den demokratiske folkerepublikken Korea (1953)
Helt av Den demokratiske folkerepublikken Korea (1972) Helt av Den demokratiske folkerepublikken Korea (1982) Hero of Labor (1958) Karl Marx-ordenen Augusto César Sandino-ordenen Klement Gottwald-ordenen (1987)[8] Nasjonalflaggets orden Order of Freedom and Independence, 1st class (1953) Leninordenen (1972)[9] Røde fane-ordenen (1945) Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin (1970) Sükhbaatars orden Den rumenske folkerepublikks stjerneorden (1971) Den sosialistiske seiers orden (1987) José Marti-ordenen (1986) Ordenen Playa Girón (1987) Order of the Tribute to the Republic Jugoslavias store stjernes orden Storkors av Malis nasjonalorden Den hvite løves orden (1973) Republikken Indonesias stjerne Storkors av Kambodsjas orden Madagaskars nasjonalorden Jugoslavias store stjernes orden Mono-ordenen Storkors av Ordenen Polonia Restituta Order of Eduardo Mondlane, 1st class (1984)[10] Order of Freedom and Independence, 1st class | ||
Nord-Koreas president | |||
28. desember 1972–8. juli 1994 (de facto) (offisielt «evig president») | |||
Forgjenger | Ingen | ||
Etterfølger | Ingen (de facto Kim Jong-il) | ||
Nord-Koreas statsminister | |||
9. september 1948–28. desember 1972 | |||
Forgjenger | Ingen | ||
Etterfølger | Kim Il | ||
Formann, senere generalsekretær i Koreas arbeiderparti | |||
30. juni 1949–8. juli 1994 | |||
Forgjenger | Kim Du-bong | ||
Etterfølger | Kim Jong-il | ||
Signatur | |||
Han forsøkte, med støtte fra Sovjetunionen og Kina, å erobre Sør-Korea i 1950. De ble slått tilbake av en FN-styrke anført av USA. Kampene i Koreakrigen endte med en våpenhvileavtale og nært uendrede grenser i 1953.
Persondyrkelsen av Kim Il-sung fikk en kvasireligiøs form. Han hadde en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk» og «den store sol».
Han gjorde Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land. All opposisjon ble rensket ut. Det er anslått at 1,6 millioner nordkoreanere mistet livet på grunn av forfølgelse under Kim Il-sung, ikke medregnet ofre for krig eller sult.
Nord-Korea forble avhengig av bistand fra Sovjetunionen. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, brøt Nord-Koreas økonomi sammen. Forsyningsproblemene kulminerte etter Kims død i den store hungersnøden i Nord-Korea 1994–1998.
Kim Il-sung ble erklært «evig president» i Nord-Korea etter sin død, mens makten gikk videre til hans sønn, Kim Jong-il. Kim Il-sungs balsamerte levninger ligger i en glassarkofag i Kumsusan minnepalass.