Muhammad Iqbal
From Wikipedia, the free encyclopedia
Muḥammad Iqbāl (urdu: مدمحمد اقبال, hindi: मुहम्मद इक़; født 9. november 1877 i Sialkot i Punjab i Britisk India, død 21. april 1938 i Lahore), også kjent som Allama Iqbāl (علامہ اقبال; fra arabisk عالم; ālim; «den lærde») var en muslimsk dikter og filosof fra Sialkot i Britisk India hvis poesi på urdu og farsi regnes for å være blant den beste i nyere tid.
Quick Facts Født, Død ...
Muhammad Iqbal | |||
---|---|---|---|
Født | 9. nov. 1877[1][2][3][4] Sialkot (Punjab, Britisk India) | ||
Død | 21. apr. 1938[1][2][5][6] (60 år) Lahore (Punjab, Britisk India) | ||
Beskjeftigelse | Filosof, skribent, lyriker, barnebokforfatter, politiker, jurist | ||
Utdannet ved | 8 oppføringer
Murray College (1893–1895) (studieretning: det filosofiske fakultet)
University of Cambridge (1905–1907) (akademisk grad: bachelorgrad) Trinity College (1905–1908) (akademisk grad: bachelorgrad) Ludwig-Maximilians-Universität München (1907–1907) (akademisk grad: ph.d.) Government College University (1897–1899) (akademisk grad: Master of Arts) Government College University (1895–1897) (akademisk grad: bachelorgrad) Universitetet i Heidelberg Oriental College | ||
Ektefelle | Karim Bibi Mukhtar Begum Sardar Begum | ||
Far | Sheikh Noor Muhammad | ||
Mor | Imam Bibi | ||
Barn | Javid Iqbal | ||
Nasjonalitet | Britisk India (1877–1938) (avslutningsårsak: død) Pakistan | ||
Utmerkelser | Sir (1923–1938) Knight Bachelor | ||
Signatur | |||
Close