Narmerpaletten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Narmerpaletten er oldtidsegyptisk steintavle fra rundt 3 000 f.Kr. som ble funnet ved arkeologiske utgravninger i Nekhen i Øvre Egypt i 1898. Relieffer på platen viser farao Narmer som bærer insignier for både Øvre og Nedre Egypt, hvilket har fremmet teorien om at han var den egyptiske hersker som forente begge riker i oldtidens Egypt. Steinpaletten er i dag oppbevart i Det egyptiske museet i Kairo.
Steinpaletten inneholder en del av de eldste hieroglyfiske inskripsjoner som noen gang er funnet. På den ene siden er farao avbildet med kolbeformete hedjet («den hvite krone») som symboliserer Øvre Egypt (sørlige Egypt), og på den andre siden er farao avbildet mens han bærer deshret («den røde krone») som symboliserer Nedre Egypt (nordlige Egypt). Sammen med septeret med skorpionhode og Narmers septerhode, også funnet sammen i hovedforekomsten ved Nekhen, er Narmerpaletten beviselig et av de tidligste kjente avbildningene av en egyptisk konge. Paletten viser mange av de klassiske konvensjonene for oldtidens egyptiske kunst, som åpenbart allerede var blitt formalisert ved den tiden som paletten ble framstilt.[1] Egyptologen Bob Brier har referert til Narmerpaletten som «det første historiske dokumentet i verden».[2]
Paletter av denne typen er kalt for kosmetiske paletter ble vanligvis benyttet for å knuse og male opp kosmetikk, men denne paletten er altfor stor og tung, og sannsynligvis også for utsmykket, for å ha blitt benyttet for personlig bruk. Den var derfor antagelig et rituelt, votivobjekt, særskilt framstilt for å bli donert til, eller benyttet i, et tempel. En teori er at det ble benyttet for å framstille og bearbeide kosmetikk for å utsmykke eller ære statuene til gudene.[3]