Otto von Bismarck
tysk kansler / From Wikipedia, the free encyclopedia
Otto Eduard Leopold von Bismarck (1815–1898) var en tysk politiker som var kansler fra 1871 til 1890. Som ministerpresident i Kongeriket Preussen forente han Tyskland blant annet gjennom krigene mot Danmark 1864, Østerrike 1866 og Frankrike 1870/71. Han ble den første kansler i Det tyske keiserrike og ledet regjeringen fra 1871 til 1890.
Otto von Bismarck | |||
---|---|---|---|
Født | Otto Eduard Leopold von Bismarck 1. apr. 1815[1][2][3][4] Schönhausen (Kongeriket Preussen)[5][6][7] | ||
Død | 30. juli 1898[1][2][3][4] (83 år) Friedrichsruh (Det tyske riket, Kongeriket Preussen)[8][6][7] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist, offiser, skribent, volunteer serving one year (1838–1839) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | 6 oppføringer
Plamannsche Erziehungsanstalt (1821–1827)[7]
Evangelisches Gymnasium zum Grauen Kloster (1827–)[7] Friedrich-Wilhelms-Gymnasium (–1832)[7] Georg-August-Universität Göttingen (1832–1833) (studieretning: juss)[9][7] Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1834–1835) (studieretning: juss)[7] Königliche Staats- und landwirtschaftliche Akademie Eldena (1838–1839) (studieretning: landbruk)[10][7] | ||
Ektefelle | Johanna von Puttkamer (1847–)[6][7] | ||
Far | Ferdinand von Bismarck[6][7][11] | ||
Mor | Wilhelmine Luise Mencken[6][7][11] | ||
Søsken | Malwine von Bismarck Bernhard von Bismarck[12][7] | ||
Barn | Marie von Bismarck (Ranzau)[13][6][14] Wilhelm von Bismarck[13][6][14][15] Herbert von Bismarck[13][6][14][16] | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[7] Det tyske riket[7] | ||
Gravlagt | Bismarck-Mausoleum[17] | ||
Medlem av | Corps Hannovera Göttingen[7][18] Akademie gemeinnütziger Wissenschaften Union-Klub Parliament of the Erfurt Union (1850) (Sekretær i styre)[7] | ||
Utmerkelser | 20 oppføringer
Rettungsmedaille am Band[7]
Den württembergske kroneorden Den sorte ørns orden (1864)[19] Kristusordenen Pour le Mérite for vitenskap og kunst Ridder av Det gyldne skinns orden Andreasordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Pour le Mérite Ludvigsordenen Serafimerordenen Annunziataordenen Æresborger av Bonn[20] Wilhelm Is Orden (1896)[21] Storkors av Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosa 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Æresdoktor ved Justus-Liebig-Universität Gießen Storkors av Den nederlandske løves orden (1869)[22] Æresborger av Coburg (1895) Æresborgerskap (1895)[23] | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Som en konservativ og aristokratisk politiker kjempet han imot fremveksten av sosialdemokratiet i 1880-årene, ved blant annet å innføre sosialistloven. Samtidig kom han arbeiderne i møte med omfattende sosiale reformer som la grunnlaget for den moderne velferdsstaten. Han var en forsiktig utenrikspolitiker som etter Tysklands samling arbeidet for å opprettholde fred på det europeiske kontinentet. Bismarck ble kjent som «jernkansleren».
Han var fyrste av Bismarck-Schönhausen og hertug av Lauenburg.