Pesten i Athen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pesten i Athen (430 f.Kr.) var en voldsom og ødeleggende epidemi som rammet bystaten Athen i antikkens Hellas under Peloponneskrigen da en athensk seier fortsatt var innenfor rekkevidde. Det er antatt at pesten kom til Athen via Pireus, byens havn og eneste import av mat og andre varer. Bystaten Sparta, og store deler av det østlige middelhavsområdet, ble rammet av sykdommen. Pesten kom tilbake to ganger senere, i 429 f.Kr. og vinteren 427/426 f.Kr.
Pest i oldtiden
|
Sparta og bystatens allierte, med unntak av Korint, var bortimot utelukkende landbaserte og uten flåte, men i stand til å mobilisere store hærer som var nesten uslåelige. Under ledelse av Perikles trakk athenerne seg bak Athens bymurer. De håpet å holde spartanerne på avstand mens den overlegne athenske flåten herjet de spartanske troppetransportene og kappet av forsyningslinjene. Beklageligvis førte denne strategien også til at mange mennesker fra landet også måtte oppholde seg i den allerede overbefolkede byen. I tillegg flyttet folk fra deler av Athen utenfor bymurene også innenfor de beskyttede områdene bak bymurene. Resultatet ble at Athen ble et ynglested for sykdommer.
Den samtidige historikeren Thukydid beskrev i sitt verk Peloponneserkrigen ankomsten av en epidemisk sykdom som begynte i Etiopia, passerte Egypt og Libya, og deretter kom til den greske verden. Epidemien brøt ut i den overbefolkede og trangbodd byen. Athen tapte kanskje bortimot en tredjedel av de menneskene som søkte beskyttelse bak murene. Synet av de brennende gravbålene til athenerne fikk den spartanske hæren til å trekke seg tilbake i frykt for å bli rammet av sykdommen. Pesten drepte mange i Athens infanteri, flere profesjonelle sjøfolk og deres leder Perikles, som døde i løpet av det andre utbruddet i 429 f.Kr. Etter Perikles’ død ble Athen ledet av en rekke inkompetente eller svake ledere. I henhold til Thukydid var det ikke før i 415 f.Kr. at Athens befolkning igjen hadde kommet seg tilstrekkelig til å igangsette den katastrofale militærekspedisjonen mot Sicilia.
Moderne historikere diskuterer i hvilken grad pesten var en kritisk faktor i tapet av Peloponneskrigen. Det er dog enighet om at tapet av krigen kan ha åpnet for den kommende suksessen til makedonerne. Utefra de samtidige beskrivelsene er det vanskelig for dagens historikere å fastslå hvilken type pest det var. Tradisjonelt har det blitt betraktet som et utbrudd av byllepest i en av dens mange former, men alternative forklaringer peker på blant annet tyfus, kopper, meslinger, og toksisk sjokksyndrom.