Primærfaktor
From Wikipedia, the free encyclopedia
Primærfaktor er et mål på hvor mye en fjelltopp hever seg i forhold til terrenget omkring.
En topp kan defineres som et punkt som er slik at terrenget – i alle retninger fra toppen – går enten bortover eller nedover, og en fjelltopps primærfaktor er den minste vertikale avstanden (høydeforskjellen) en først må gå ned for å kunne gå opp til et høyere punkt enn den fjelltoppen man startet fra.
Primærfaktoren spiller en sentral rolle i utarbeidelsen av lister over fjelltopper i en fjellkjede eller et fjellmassiv. Primærfaktoren kan sies å være et objektivt mål på en topps selvstendighet. For et fjellområde kan man derfor rangere toppene ut fra toppenes primærfaktor. Alternativt kan man liste de høyeste toppene med primærfaktor over en gitt terskelverdi. Hvilken terskelverdi som bør benyttes, er imidlertid en smakssak. Vanlige fjellvandrere vil ofte kreve en terskelverdi på 100 meter eller mer, mens tindebestigere gjerne foretrekker en terskel på rundt 30 meter.[1][2] Antall topper over en gitt høyde i et fjellområde blir større jo lavere terskelen for primærfaktoren er. Eksempelvis finnes i Jotunheimen 98 topper over 2000 meter dersom man benytter en terskelverdi på 100 meter. Antall topper over 2000 meter stiger til 231 om man senker terskelverdien til 30 meter. Én av Jotunheimens høyeste fjelltopper, Keilhaus topp (2355 moh.), er sjelden å se på lister over høye fjell, ettersom toppen har en primærfaktor på bare ca. 20 meter.