Reggae
musikksjanger / From Wikipedia, the free encyclopedia
Reggae er en opprinnelig jamaicansk musikksjanger. Som de fleste andre sjangre, ble reggae til som en blanding av en rekke andre musikalske stilarter, inkludert tradisjonell afrikansk musikk og rhythm & blues fra de amerikanske sørstatene[1].
Ska regnes gjerne som den umiddelbare forgjengeren til dagens reggae, og kan anses som en raskere variant av datidens amerikanske R&B. Ska kjennetegnes av rytmisk gitarspill, mye blåseinstrumenter og synkoperte rytmer, som vil si at hovedkompet spiller mellom taktslagene. Dette gir musikken et særegent preg[1].
Dette ble hørt på radio i Jamaica, og befolkningen der tok det videre og gjorde det til sitt eget. De senket tempoet, og la rytmene enda mer bakpå, og reggeaen ble til. Det sies at dette skjedde sommeren 1966, rett og slett fordi det var alt for varmt til å danse til kjappe ska-rytmer. Bob Marley har mye av æren for reggaemusikkens utbredelse, og regnes fortsatt (han døde i 1981) som sjangerens fremste representant[2].
I forhold til ska er vokalen i reggae mye mindre taktfast, og vokalisten forandrer gjerne rytmen på teksten fra opptak til opptak, fra konsert til konsert, og kanskje til og med fra refreng til refreng på samme låt. Sjangeren ble svært utbredt i Jamaica, særlig blant rastafariene. Rastafari er en religion som har sitt utspring fra den afrikanske ortodokse kirke. Den tar avstand fra hvit kultur, som den mener er materialistisk og korrupt. Halie Selassie I, som var keiser i Etiopia midt på 1900-tallet, blir betraktet som Gud under navnet «Jah». Rastafariene lar religionen sin speile seg i tekstene[3]. Mange reggaemusikere er kjent for å ha langt hår med dreadlocks, og langt skjegg, og dette er også på grunn av religionen. Rastafarier har ikke lov til å gjøre noe med håret sitt, hverken klippe det eller bruke stylist-produkter eller lignende[4].