Robert Peary
From Wikipedia, the free encyclopedia
Robert Edwin Peary (født 6. mai 1856 i Cresson i Pennsylvania i USA, død 20. februar 1920 i Washington, DC) var en amerikansk oppdager som hevdet han var den første til å nå den geografiske Nordpolen, den 6. april 1909. Pearys bragd ble gjennomgående akseptert i flere årtier, fremfor det konkurrerende krav på førsteplassen framsatt av Frederick Cook, som sa han hadde nådd frem ett år tidligere. Begge påstander ble inngående drøftet i aviser frem til 1913.
Robert Peary | |||
---|---|---|---|
Født | 6. mai 1856[1][2][3][4] Cresson[5] | ||
Død | 20. feb. 1920[1][2][3][6] (63 år) Washington D.C.[7][5] | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, offiser, forsker, skribent | ||
Utdannet ved | Bowdoin College Portland High School | ||
Ektefelle | Josephine Diebitsch Peary[5] | ||
Far | Charles Nutter Peary[8] | ||
Mor | Mary Webster Wiley Peary[8] | ||
Barn | Marie Ahnighito Peary[5] Robert Peary Jr. | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington[5] | ||
Medlem av | Phi Beta Kappa | ||
Utmerkelser | |||
Signatur | |||
Senere historikere mener at Cook ikke nådde frem til polpunktet. En evaluering av Pearys notater foretatt av Wally Herbert (som også var utforsker av Arktis) konkluderte i en bok fra 1989 at heller ikke Peary kom frem til Nordpolen, skjønt han kan ha kommet så nær det som 60 kilometer. Herberts konklusjoner synes så langt å ha blitt stående.[15]
De første uomstridte forvandringer av forskere til Nordpolen ble dokumentert i 1969, av en britisk ekspedisjon ledet av Wally Herbert.