Sanskrit
språk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sanskrit[lower-alpha 1] er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Sanskrit | |||
---|---|---|---|
संस्कृतम् | |||
Brukt i | India[1] | ||
Antall brukere | 2 212 (1971)[2] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Indoiransk Indoarisk Sanskrit | ||
Skriftsystem | devanagari, kannada-skriftsystem, Vatteluttu, śāradāskrift, Siddhaṃskrift, Nandinagari, Nāgarī | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | India (Uttarakhand) | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | sa | ||
ISO 639-2 | san | ||
ISO 639-3 | san | ||
Glottolog | sans1269 | ||
Wikipedia på sanskrit Sanskrit på Wiktionary |
Sanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.
Sanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.
Sanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.
Sanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.
Sanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India,[3] og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand,[4][5] som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.[6]