Skule Storheill
norsk admiral / From Wikipedia, the free encyclopedia
Skule Valentin Storheill (født 17. august 1907 i Brønnøysund, død 25. november 1992) var norsk sjømilitær offiser og viseadmiral. Han utmerket seg under andre verdenskrig og ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.
Skule Storheill | |||
---|---|---|---|
Født | 17. aug. 1907[1][2] Brønnøysund | ||
Død | 25. nov. 1992[1][2] (85 år) Drøbak | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Embete | |||
Søsken | Inge Storheill | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Offiser av Legion of Merit
Krigsmedaljen Kommandør av Dannebrogordenen Legionær av Legion of Merit Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren Krigskorset | ||
Militær grad | Løytnant, viseadmiral | ||
Tjenestegjort ombord på | «St Albans», KNM «Stord» |
I juni 1940 var han som løytnant norsk sambandsoffiser ombord på HMS «Devonshire» da skipet evakuerte Kong Haakon VII og kronprins Olav fra Tromsø til Storbritannia. Som kapteinløytnant var han skipssjef på den meritterte jageren i S-klassen KNM «Stord». Han ble etter andre verdenskrig øverstkommanderende for Nord-Norge med tittel viseadmiral, først stasjonert i Harstad og fra 1963 i Bodø. Etter at han gikk av som admiral var han en mye benyttet foredragsholder. Han uttalte seg da ofte kritisk om nedbyggingen av det norske forsvaret.