Slaget ved Hemmingstedt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Hemmingstedt var et slag mellom Kong Hans av Danmarks menn og befolkningen i Ditmarsken i nåværende Holstein i Tyskland i 1500. Kong Hans, som var konge i Kalmarunionen, bega seg dette året mot Meldorf i Ditmarsken med en hær bestående av danske adelsmenn og Den saksiske garde. Hensikten var å underlegge seg Ditmarsken, en uavhengig bonderepublikk sør for Eideren i det nåværende Holstein, som offisielt var tilknyttet bispesetet i Bremen, men reelt var selvstendig. Det var ingen sentral ledelse i republikken, og makten var spredt rundt om i de ulike landsbyene. Ditmarskerne var organisert som en bondehær, og i moderne terminologi begrenset til å bruke geriljametoder og primitive våpen i kampen for å forsvare sitt område, som dessuten på grunn av sin myrlendte karakter og vanskelige fremkommelighet begunstiget de lokalkjente. De talte ca. 6000, og var alle bønder.[1]
Slaget ved Hemmingstedt | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Danmark (Kalmarunionen) | Bonderepublikken Ditmarsken | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Kong Hans Hertug Frederik | Wulf Isebrand | ||||||
Styrker | |||||||
12 000 | 6 000 |