The Dark Side of the Moon
studioalbum av Pink Floyd / From Wikipedia, the free encyclopedia
The Dark Side of the Moon er det åttende studioalbumet fra Pink Floyd, utgitt i mars 1973. Albumet er et konseptalbum og regnes som bandets høydepunkt, ved siden av bandets album The Wall fra 1979. Albumet var bandets endelige gjennombrudd og gjorde bandet kjent hos et bredt publikum. The Dark Side of the Moon ble kåret til tidenes beste progressive rock-album av musikkmagasinet Rolling Stone i 2015.[1][2][3] og ligger høyt oppe på flere andre tilsvarende lister[4][5][6][7][8][9] Det er et av verdens meste solgte rockealbum[9] og blir regnet som et hovedverk innenfor rock.[10]
The Dark Side of the Moon | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Studioalbum med Pink Floyd | ||||||
Format | LP, kassett, 8-spor (1973) CD (1983) Minidisc (1994) SACD (2003) | |||||
Utgitt | 1. mars 1973 | |||||
Innspilt | Abbey Road, juni 1972 – januar 1973 | |||||
Sjanger | Progressiv rock, psykedelisk rock, eksperimentell, elektronisk | |||||
Lengde | 00:42:59 | |||||
Lengde | 42:49 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Harvest Records (Storbritannia) Capitol Records (USA) | |||||
Produsent(er) | Pink Floyd | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Singler fra The Dark Side of the Moon | ||||||
«Money» (Utgitt: 7. mai 1973) «Time»/«Breathe» (Utgitt: Oktober 1973) «Us and Them» (Utgitt: 4. februar 1974) | ||||||
Med dette albumet ble komposisjon og melodier sentralt hos bandet. Arrangementene ble fyldigere og musikken mer konsis og strukturert. Teksten ble mer avanserte enn tidligere med tema som frykt, død, grådighet og galskap. De hippie-aktige låtene fra bandets første år ble erstattet av pessimisme og kyniske observasjoner. Albumet gjorde bandet og medlemmene til superstjerner.[1][11][12][9] Tekstene er skrevet av Roger Waters og omhandlet universelle tema som følelsen av at tiden går og det er stadig mindre igjen av livet.[13] Albumet var bandets meste rockepregede til da.[14] Musikken beskrives som eksperimentell, melodiøs, enkel og tilgjengelig. [13]
Pink Floyd var på dette albumet nyskapende med blant annet utstrakt bruk av elektronisk musikk.[15] De benyttet tidlige utgaver av synthesizere blandet med tradisjonelle rock-instrumenter og lydeffekter, som blant annet på låtene «On the Run», «Time», «Money» og «Us and Them». Albumets tekster har et gjennomgående tema, og låtene går sømløst over til neste låt. Det innovative, i kombinasjon med albumets tekster og de musikalske nyansene, gjør albumet til et av de mest særpregede i rockehistorien. I 2003 ble de originale mastertapene gjennomgått av Alan Parsons, James Guthrie og Doug Sax som remastret og remixet albumet.[16][17][18] Albumet vakte i samtiden oppsikt med et balansert og klart lydbilde der hvert element kom tydelig frem. Inntrykket var sofistikert og distinkt, og albumet omtales som helstøpt og stilsikkert. Låtene og lydeffektene bruker tid på å bygge opp stemninger og inntrykk. Særlig Gilmours lyriske og klare gitarspill vakte oppsikt, og skilte seg fra mange av samtidens rockegitarister. Den enkelte låt er lettfattelig.[10]
Med dette albumet begynte Waters å dominere bandet og han omtales som auteur. Bandet ble fra Waters perspektiv et middel til å formidle sine ideer snarere enn et felles foretagende. Pink Floyd og annen progrock blir til dels ansett som rockekunst.[9]