Triple-threat man
From Wikipedia, the free encyclopedia
I gridiron football er en triple-threat man en spiller som har talent i å løpe med ballen, kaste pasninger, og sparke ballen. I moderne tid blir slike spillere referert til som utility players.
Triple-threat men var normen i idrettens tidlige år, da reglene for innbytte var strengere. I tillegg til å kunne kaste pasninger, løpe og sparke ballen måtte de også kunne spille forsvar. Etter regelendringer og et større fokus på skader begynte lag å ta i bruk kicking specialists, som gjorde triple-threat man overflødige. George Blanda, en quarterback og kicker som spilte for Oakland Radiers i National Football League i 1975 var en av de siste spillerne som var triple-threat men på profesjonelt nivå. Danny White, en quarterback og punter, pensjonerte seg i 1989. Siden har det vært ekstremt sjeldent at spillere som ikke var spesialister tok placekicks i NFL. Et eksempel var da Doug Flutie—også god på løp og med pasninger som en "scrambling" quarterback—drop kicket et ekstrapoeng i 2006 på sin karrieres siste play.[1] Dallas Cowboys' Danny White var den siste ikke-spesialisten som ofte tok spark, da han var lagets startende quarterback og punter fra 1980 til 1984, etter å ha vært Roger Staubachs backup i flere år. Der eksisterer fremdeles dual-threat quarterbacks og wildcat halfbacks, som både løper med ballen og kaster pasninger. En quarterback som spilte wide receiver i high school eller college kan fra tid til annen ta imot pasninger eller bli konvertert til en wide receiver som av og til kaster pasninger.
I over 40 år var rekordholderen for flest poeng i én sesong i NFL en triple-threat man, Green Bay Packers' Hall of Famer Paul Hornung. Hornung satte rekorden med 176 poeng i 1960 ved å score 15 touchdowns, sparke 41 ekstrapoeng, og 15 field goals.