Verdens historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Verdens historie, eller menneskehetens historie dekker historien til planeten Jorden og menneskene på den fra de tidligste tider og fram til i dag. Det har levd mennesker på Jorden i mer enn 2 millioner år, men det er kun et øyeblikk i jordklodens samlede historie som strekker seg over et enormt stort tidsrom på bortimot 4700 millioner år. Kun i de siste 5000 år har menneskene etterlatt seg skriftlige nedtegnelser om seg selv. Arkeologi kan fortelle om den kompliserte utviklingsprosess som førte fram til skapelsen av menneskearten, homo sapiens, som befolker bortimot hele Jorden i dag.[1]
Verdens historie utgjør studiet av skriftlige nedtegnelser fra historisk tid og framover, foruten informasjon og kunnskap samlet fra andre kilder, som arkeologi som strekker seg i lengre tid tilbake enn historisk tid. Oldtidens nedtegnede historie begynner med oppfinnelsen av skriftsystemer,[2] men røttene til den menneskelige sivilisasjon går tilbake til perioden før skriften — til menneskehetens historie i paleolittisk tid, eller tidlig steinalder. Senere, i neolittisk tid, eller jordbrukssteinalderen, begynte overgangen fra samfunn bestående av jegere og samlere til samfunn bestående av jordbruk (en gang i tiden mellom 8000 og 5000 f.Kr.) i området den fruktbare halvmåne i Midtøsten.[3][4] Jordbruket spredte seg til de fleste mennesker levde som bønder i faste bosetninger.[5] Den relative trygghet og økte produktiviteten i bondesamfunnene gjorde det mulig for disse å ekspandere i stadig større enheter, parallelt i evolusjonen med stadig bedre transportmuligheter.
Jordbruk basert på korn, som trengte lagring mellom vekstsesongene, fremmet deling av arbeidet, vekst av en overklasse, og utvikling av byer og urbane sentre, og med dette også sivilisasjon. Den økende kompleksitet i samfunnene førte til nødvendigheten av systemer med regnskap som igjen førte til skriftsystemer og bokføring.[6] Sivilisasjoner utviklet seg først i elvesamfunn, på breddene av elver og innsjøer hvor vannet kunne utnyttes til overrisling av åkrene. Ved 3000 f.Kr. hadde de oppstått i Midtøstens Mesopotamia,[7] langs elven Nilen i oldtidens Egypt,[8][9] og i Induskulturen langs elven Indus i den vestlige delen av det indiske subkontinent.[10][11] Tilsvarende sivilisasjoner utviklet seg antagelig langs de store elvene i Kina, men de arkeologiske bevisene for omfattende urbane konstruksjoner er mindre utvetydig her.
Vesten historie (den gamle verden), Europa i særdeleshet, men også Midtøsten og nordlige Afrika, er vanligvis inndelt i antikken og senantikken (opp til 476 e.Kr.), middelalderen, fra 400-tallet og fram til 1400-tallet, inkludert islams gullalder (ca. 750-ca 1258), og renessansen og tidlig moderne tid [12] fra 1400-tallet til slutten av 1700-tallet, inkludert opplysningstiden; og sen moderne periode fra den industrielle revolusjon til i dag, inkludert samtidshistorie. I vestens historie har forutsetning «Romas fall» i 476 e.Kr. vanligvis blitt sett på som slutten på antikken og begynnelsen på middelalderen, men i østlige Europa var det en gradvis overgang fra Romerriket til Det bysantinske rike som ikke gikk under før langt senere. En gang rundt året 1300 framsto den europeiske renessanse.[13][14] Johann Gutenbergs oppfinnelse av den moderne trykkepresse med løse typer [15] kom til å revolusjonere kommunikasjon og kunnskap, og førte middelalderen mot sin slutt, og fremmet den vitenskapelige revolusjonen.[16] Ved 1700-tallet hadde akkumuleringen og ansamlingen av kunnskap og teknologi, særlig i Europa, nådde en kritisk mengde som førte med seg den industrielle revolusjon.[17]
Andre steder i verden, som oldtidens Midtøsten,[18] oldtidens Kina,[19] og oldtidens India, er de historiske tidslinjer oppfattet annerledes. Mest kjente eksempler er Kinas fire store oppfinnelser, den islamske gullalder, og indisk matematikk. Ved 1700-tallet, grunnet den omfattende verdenshandelen og koloniseringen, kom historiene til verdens sivilisasjoner til å bli nært sammenknyttet. I de siste århundrene har veksten i kunnskap, teknologi, handel, og krigens potensielle ødeleggelser økt, skapt muligheter og farer som møter alle menneskelige samfunn på planeten.[20][21]