Willy Brandt
Forbundskansler i Vest-Tyskland, sosialdemokratisk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Willy Brandt (opprinnelig Herbert Ernst Karl Frahm) (født 18. desember 1913 i Lübeck, død 8. oktober 1992 i Unkel am Rhein) var en tysk politiker (SPD). Han var regjerende borgermester i Vest-Berlin fra 1957 til 1966. Han var utenriksminister i Forbundsrepublikken Tyskland (den gang begrenset til Vest-Tyskland) fra 1966 til 1969 og Vest-Tysklands forbundskansler fra 1969 til 1974.
Willy Brandt | |||
---|---|---|---|
Født | Herbert Ernst Karl Frahm 18. des. 1913[1][2][3][4] Sankt Lorenz (Det tyske keiserrike, Fristaden Lübeck) | ||
Død | 8. okt. 1992[1][2][3][4] (78 år) Unkel[5] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, politiker, sakprosaforfatter, selvbiograf, Tysklands kanslere | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Brigitte Seebacher-Brandt (1983–1992) Rut Brandt (1948–1980) Anna Carlotta Thorkildsen (1941–1948) | ||
Mor | Martha Frahm | ||
Barn | Peter Brandt Lars Brandt Matthias Brandt Ninja Frahm | ||
Parti | Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (1931–1946) Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1930–1931) Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1948–1992) | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike (1913–1938) Norge (1940–1948)[6][7] Vest-Tyskland (1948–1992) | ||
Gravlagt | Waldfriedhof Zehlendorf | ||
Medlem av | Sozialdemokratische Partei Deutschlands[8] | ||
Utmerkelser | 31 oppføringer
Nobels fredspris (1971)[9][10]
Storkors av St. Olavs Orden (1960) Storkors av Den islandske falkeorden (1968) Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen (1969) Storkors av Dannebrogordenen (1970) Ordenen pro merito melitensi Årets person i Time (1970) Storkors av Kroneordenen (1971) Storbånd av Den oppadstigende sols orden (1971) Storkors av Vasaordenen (1972) Storkors av Æreslegionen (1973) B'nai B'rith Albert Einsteins fredspris Storkors av Solordenen (1986) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1959) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1965)[11] Æresborger av Berlin 1. klasse av Den hvite løves orden (2000) International Rescue Committees Freedom Award (1957) Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet (1971) Honorary citizen of Lübeck (1972) Tie Man of the Year (1967)[12] Honorary doctorate of the University of Granada (1987)[13] Honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Honorary doctor of the Yale University Æresdoktor ved Université de Strasbourg Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester (1972) Stort ærestegn i sølv i bånd av Ærestegnet for fortjenester (1961) Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1990)[14] Dannebrogordenen | ||
Tysklands forbundskansler | |||
1969–1974 | |||
Regjering | Brandt I, Brandt II | ||
Forgjenger | Kurt Georg Kiesinger | ||
Etterfølger | Helmut Schmidt | ||
Tysklands utenriksminister | |||
1966–1969 | |||
Regjering | Kiesinger | ||
Forgjenger | Gerhard Schröder (CDU) | ||
Etterfølger | Walter Scheel | ||
Signatur | |||
Nobels fredspris 1971 |
I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til Vest-Tyskland. Vest-Berlin ble kulturelt og politisk knyttet til Forbundsrepublikken Tyskland, men de allierte okkupasjonsmaktene aksepterte ikke full innlemming i Vest-Tyskland. Vest-Berlins utsendinger til Forbundsdagen hadde ikke stemmerett.[15][16]
Han mottok Nobels fredspris i 1971 for å ha rakt ut en forsonende hånd til Øst-Europa og styrket samarbeidet i Vest-Europa gjennom EEC-samarbeidet.
Han kom som flyktning til Norge midt i 1930-årene, var norsk statsborger 1940-1948 og var flyktning i Sverige under andre verdenskrig.